Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
ning! Det var denne blandingen av gutt og mann,
av troskyldig uberørthet og voksende lidenskap som
gjorde det så vanskelig for henne å vite hvad som
var rett!
Rakel lukket øinene.
Hun husket den oktoberaftenen hun gikk ut i
høststormen for å tenke tingene igjennem, da hun
nøie eftergikk sine egne motiver, sin egen
innstilling, hun var jo så meget eldre enn ham, det måtte
hun, nu gjaldt det å ta den handlingslinjen hun efter
rolig og moden overveielse fant å være den riktige,
det var det eneste hun visste!
Skulde hun stenge av den levende strømmen
mellem dem — og la Stein gå tilbake i dragsuget
igjen, den gamle ensomheten og håpløsheten, kanskje
gå under i den krisen han just da befant sig i? Han
stod nettop den gang på spranget til å reise fra alt
og alle på Vigum, han tenkte i desperasjon på å
komme sig avsted, uten resurser, uten noen virkelig
gjennemtenkt plan.
Eller skulde den samfølelsen som var vokset
frem mellem dem få nå sin fylde? Skulde våren i
et menneskesinn få gå sin gang, hun hadde fått glimt
på glimt av den, av det som knoppet sig og brøt på,
det var som våren ute i selve naturen!
Mens hun gikk der i stormen, kom klarheten
over hvad som var rett her, den brøt frem med ett
og fylte henne med lykke. Hun snudde og gikk
hjemover.
I svalgangen på gammelbygningen stod Stein og
ventet på henne, urolig over det lange fraværet
hennes. Han blev så overstadig glad da hun kom,
at han tok henne inn til sig, heftig.
Enda kunde hun føie armen hans om sig, fast og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
