Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
varsomt, da de sammen gikk opover trappen, inn
til den natten ingen av dem kunde glemme . . .
Bare det at hun ikke hadde drømt om at det
skulde bli som det blev, noe så . . . veldig! Heller
ikke hadde hun ventet å finne Stein så moden, som
en slik jevnbyrdig kamerat. Det var som lykken
modnet ham, på noen dager, bare.
Rakel reiste hodet og så frem for sig. Nei, her
var ingen ting som kunde vært anderledes! Det
var rett, som det var. Også det at de ikke giftet sig,
som Stein insisterte på en tid. Men det var umulig.
De femten års aldersforskjell var, slik de hadde det
sammen, ikke noen avgjørende hindring, men for
Stein var det altfor tidlig å ta et slikt skritt. Det
vilde binde ham enda sterkere til Vigum før han
selv hadde vært ute i verden. Det var det eneste
som nu tellet at Stein kom sig ut, og at han fikk
følelsen av å stå helt fritt, til alle sider — han trengte
det . . .
Med et skjelvende sukk reiste Rakel sig og gikk
hen til vinduet.
Det var ikke annet for, hun selv fikk reise —
snart.
Hun så ut mot himmelranden langt der vest.
Så var denne stille tiden her snart forbi, og hun
skulde ut igjen til livet i storbyene ... for det var
vel det det blev til . . .
Og Stein?
Rakel vendte sig heftig om, det var som hun
hørte Steins ord fra i natt:
«Du sier ikke et vondt ord til Rakel, mor! Har
du noen ting du skal ha sagt, får du holde dig til
mig!»
En het bølge skyllet gjennem henne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
