Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
seksualundervisning i hjem og skole, mens
vettskremte foreldre og lærere protesterer mot den —
ganske enkelt fordi de ikke makter den.
Og allikevel, det er jo på dette ene punkt vi må
sette inn, vi kommer ikke utenom det lenger: Skal
individet ut i en tilværelse, full av konflikter og fal
1-gruber, må det også ha full klarhet over de faktorer,
de kjensgjerninger det får å gjøre med, det dikterer
enkel, sund fornuft.
Et annet spørsmål som melder sig er dette: Når
så seksualbehovet gjennem en førstegangs erfaring
for alvor er vakt hos det seksuelt frie unge individet,
er det da ikke fare for utglidning?
Jeg ser det! Nu mens jeg skriver dette
spørsmålet ned på papiret, går det op for mig at det er
den eldgamle reaksjonære innvendingen som her
reiser hodet.
Jeg ser for det første at spørsmålet er falsk stilt,
det er reist ut fra eldre folks infiserte syn på
kjærlighet og seksualliv som noe mindreverdig — jeg ser
at det er selve dette syn som fabrikerer «faren».
Det er dette infiserte kyniske syn på
seksuallivet som noe vi, tross alt, må avfinne oss med, men
i størst mulig taushet, som fører til «utglidninger»,
den virkelige utglidning, seksuelt samliv uten
kjærlighet — som sensasjon. Som sport. Som vane.
Som legalisert ekteskapelig rettighet, legalisert av
— god, hevdvunnen samfundsmoral! For nu er vi
over i samfundsmoralens rummelige og bekvemme
vaneforestillinger. Rummelig — fordi den
legaliserer overgrep. Bekvem — fordi den forlengst har
sagt sig fri fra ethvert tilløp til selvstendig tenkning
og personlig ansvar.
Så er det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
