Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214
Mørket senket sig tettere over
menneskemassene, der de strømmet forbi Estrid inn i de
tilstøtende gatene.
Luften blev tung og trykkende, det var vanskelig
å dra pusten.
Da — jog det som et elektrisk støt gjennem
mengden, av dødelig skrekk.
Et lyn flammet horisonten rundt, fulgt av et
drønnende tordenskrall. Estrid kunde føie hvordan den
ene tanken bølget gjennem massene: Er det et
luftangrep? Er helvete sloppet løs enda en gang?
Er krigen over oss?
Mørket kom veltende igjen, avbrutt av knitrende
lyn, eller var det bombefly som krysset over dem?
En storby i kok, i avsindig redsel, tunge brak . . .
som gjentok sig og gjéntok sig . . .
Estrid gjorde en siste, fortvilet anstrengelse, og
våknet.
Hun strøk sig over pannen, forvillet.
Gudskjelov, marerittet var over, hun var på Clas
Bryns hytte, og der, utenfor vinduet hennes dunket
lemmene mot veggen, det var plutselig blåst op til
storm.
Hun blev liggende en stund og prøvde å komme
til ro, få tak i det hun hadde sett inn i, forstå det.
En sterk håpløshet grep henne.
Bruddstykker av de siste dagenes samtaler og
diskusjoner hvirvlet rundt i hodet på henne,
spørsmål efter spørsmål meldte sig, uten at hun var i
stand til å få noen styring på det hele, og det pinte
henne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
