Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Bob døde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
Det eneste, Bette vidste om Frederik, var, at
han var bleven Student og for Øieblikket befandt
sig i Hjemmet.
Saa hændte det ved Juletid, at Selskabelighedens
milde Fe bragte dem sammen.
Det var ikke første Gang, hun agerede Kobler
ske, den gode Gudinde Sæson, der indhyllet i duf
tende Skyer af den sidste Parfume svæver omkring
i Salonerne og drysser Kjærlighedsintriger, Skandaler
og Bynyt af sin Bonbonniére.
Der var Middag hos Kammerherre Fernstrup.
Selskabet var omtrent samlet i Salonerne, og
Kammerherinden gik omkring og præsenterede og
skaffede Herrerne deres respektive Borddamer. Etats
raad Pohl med Frue og Bette eller, som hun nu
kaldtes, Frøken Pohl, var blandt Gjesterne.
Bette var smuk, som hun stod der lænet til en
rød Silkeportiére.
En lyseblaa Silkekjole omsluttede hendes slanke
Taille, og nogle blegrøde Boser paa Håar og Skul
der stod i smuk Harmoni til hendes fine Teint og
blonde Lokker.
En Tjener aabnede en Dør, og ind seilede Ba
ron og Baronesse Lyhnenfeldt-Oddinge.
Baronens tynde røde Håar og Moustacher var
maaske blevne lidt tyndere, men forresten var han
temmelig uforandret, og det samme var Tilfældet
med Baronessen, som hun stod der midt i Salen,
kneisende med sit kniplingsbesatte Hoved og om
bølget af sin slidte, kulørte Silkekjole.
Bag dem kom Frederik slentrende.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>