Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ero
I flyvningens og luftfartens historie har kun den flyv-
ning som er betinget av luften, som foregår ved hjelp av
den, hatt noen betydning. Enda er ikke noen
virkelig
person blitt befordret fra sted til sted ved hjelp av et
Fig. 1. Flaggermusens flukt er hverken
hurtig eller yndefull, men dog har den
løst «vingeslagsflyvningens problem» be-
dre enn noe menneske har formådd det.
Mange opfinnere har tatt flaggermusens
vinger som forbillede for sine kon-
struksjoner.
projektil, som baron von
Miinchhausen på sin kanon-
kule eller Jules Vernes
månefarere, og forfatteren
kjenner kun til ett men-
neske som har formådd å
heve sig fra jordens over-
flate ved hjelp av raketter.
Men det forhindrer jo ikke
at flyvning uavhengig av
luften kan få betydning i
fremtiden, og det er kun
ved slik flyvning at men-
neskene kan ha håp om å
nå et av sine mest ærgjer-
rige mål, det å rekke frem
til andre himmellegemer.
I videre betydning legger
vi langt mere i dette ord
flyvning, enn det at en ting
eller en person kan bevege
sig fra sted til sted uten å
berøre jorden. Vi kaller
ikke hoppløperen en flyver,
fordi om han kan bevege
sig et halvt hundre meter
uten å berøre jorden. Vi
forlanger uvilkårlig at den
som flyver må kunne heve
sig fra jorden ved flyveapparatets egen kraft, og ikke fordi
han er blitt meddelt en viss hastighet på forhånd, som
hoppløperen; og vi forlanger også at flyveren, iallfall til
en viss grad, skal ha herredømme over sin flukt, lande
hvor han vil, innen visse grenser, og kunne føres et len-
gere stykke gjennem luften enn hoppløperens 40—50 meter.
Forbilledet for all flyvning i luften har menneskene i
fuglenes flukt. Denne står for oss som idealet, et ideal vi
i mange henseender ikke kan nå frem til. Riktignok har
luftakrobater som Pegoud og Chevillard boltret sig mere
overraskende i luften enn noen fugl kan finne på å gjøre
det — merørdet beror ikke på manglende evne hos fuglen.
Fig. 2. Vi regner ikke kråken som noen
dyktig flyver blandt fuglene, men dog
har ingen kunnet helt avlure den vinge-
slagets hemmelighet. Denne hvite kurve
er fremkommet ved at der paa en kråkes
vingespiss var festet et stykke hvitt papir,
Idet den fløi forbi det åpne fotografiap-
parat har den, selv usynlig mot den sorte
bakgrunn, tegnet kurven på filmen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
