Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eg
Hvis den vilde, kunde den «loope» og gjøre andre trikk
som ingen menneskelig flyver tore tenke på å efterligne.
Og når det gielder start og landing, overgår fuglen alt hvad
som hittil er prestert av mennesker, ja vi må finne oss i
å bli overgått av insekter! Mange insekter har også løst
«helikopterproblemet», det å «stå i luften», til fullkom-
menhet.
Fuglenes flukt har gjennem hele historien vært det
ildnende forbillede, som hele tiden har vist at flyvning
er mulig, og selv om vi ikke har formådd å efterligne
fuglenes flukt direkte, så har fuglene vært naturens beste
anskuelighetsundervisning for oss. I sin higen efter å
«trosse tyngdekraften» er også menneskene kommet frem
til et viktig prinsipp for flyvning som ikke har noe direkte
forbillede i naturen, prinsippet «lettere enn luften», det
all ballong- og luftskibsfart hviler på. En parallel til dette
prinsipp har man dog i fiskenes «flukt» i vannet, og når
det gjelder flyvning efter prinsippet lettere enn luften,
da har menneskene kunnet lære en del av fiskene, idet
disse «svever» i et stoff som «bærer» dem. Og skyene
og den opstigende røk var en pekepinn for at dette prin-
sipp også kunde la sig overføre til luften.
De to hovedmidler menneskene idag har til flyvning,
flyvemaskinen og luftskibet, har tydeligvis sine forbilleder
henholdsvis i fuglen og fisken, ingen har kunnet se på et
aeroplan eller et luftskib uten å bli slått av likheten, og
mange ganger kan man høre det spørsmål fremsatt: Hvorfor
søker ikke ingeniørene å efterligne naturen helt ut, la
aeroplanet bevege sig med vingeslag, som fuglen, og la
luftskibet bevege sig ved buktinger av kroppen og ved
finner? Tenker man nøiere over dette spørsmål, kommer
man tilslutt til, at kjernen i det ligger i en fundamental
vesensforskjell mellem naturens metoder og den menne-
skelige teknikks metoder: Der er to midler som menne-
skene har brukt til å nå sine store mål på det tekniske
område, to midler som går igjen overalt, i all teknikk:
De høie temperaturer og akselen som går rundt, roterer,
i et lager.
Ved hjelp av disse to midler, ilden og hjulet, har men-
neskene løst de opgaver som de har stillet sig. Men det
er det eiendommelige, at den organiske natur kjenner ikke
til noen av disse midler. Ingen prosess i den organiske
natur foregår ved temperaturer høiere enn ca. 40 grader,
og intet sted i naturen finner vi hjulet, akselen som går
rundt i et lager. Det er dette som gjør men .skenes tek-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
