Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MØT
bevegelser, strømninger, i forskjellige retninger og med
forskjellige hastigheter. Utforskningen av lufthavet, på
systematisk og videnskapelig vis, tok først fart i begyn-
nelsen av vårt århundre. Med ballonger steg videnskaps-
mennene op og hadde med sig de forskjellige instrumenter
til måling av temperatur og trykk. Den største høide som
er nådd av mennesker i ballong er 10800 meter, men ved
ballonger, som bare fører instrumenter, har man kunnet
foreta målinger i langt større høider. Disse ballonger er
innrettet slik at gasstrykket sprenger dem når de er nådd
til en viss høide, og instrumentene, som registrerer auto-
matisk, faller da ned, hengende i en liten fallskjerm, så
at de ikke ødelegges. Den største høide, som er blitt ut-
forsket på denne måten, er omtrent 30000 m.
Det er dog den lavere del av luftlaget som har størst
interesse for flyvningen og værvarslingen, og her foregår
det daglige forskningsarbeide ved hjelp av små ballonger
og drager med selvregistrerende instrumenter, som kan
hales ned til stasjonen ved liner. Når høiden ikke over-
stiger ca. 2000 m., er dette arbeide forholdsvis lett og enkelt.
Dessuten foretas der ved de meteorologiske stasjoner i
utlandet systematiske flyvninger med aeroplaner for å
utforske luftens nedre lag.
Det viktigste fenomen i luften for luftfarten og vær-
varslingen er luftbevegelsene, vinden. Vindens hastighet
blir oftest angitt i meter pr. sekund, og vil man vite ha-
stigheten i kilometer i timen, behøver man bare å multi-
plisere med 3,6. Nede ved jordens overflate måler man
vindhastigheten ved å telle omdreiningene av små vind-
møller, som er justert nøiaktig, så at man vet at der til
et visst omdreiningstall svarer en bestemt vindhastighet.
I høiere luftlag måles den ved å slippe ut små ballonger,
hvis bevegelser fastlegges nede fra jorden ved siktein-
strumenter, og hvorav man kan regne sig til vindhastig-
heten og retningen i de forskjellige høider.
Som alle i et land som vårt har hatt anledning til å
erfare, tiltar gjerne vindhastigheten i høiden. På toppen
av et fjell kan der blåse ganske anderledes kraftig enn
nede i bygden. Efter målinger, som er. foretatt på den
nordtyske lavslette, har man kommet til at vindhastig-
hetens avhengighet av høiden kan arte sig omtrent som
angitt i denne opstilling:
Høide i meter: 2 10 50 100 200 500 1000 4000
Haslighet i m/sek: 34 5-67. 9-0 2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
