Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ve
knes foren
Hvad vindretningen angår, så forandrer den sig nesten
bestandig også i høiden. Som en almindelig regel for vår
halvkule gjelder det at vindretningen dreier sig med ur-
viseren, efterhvert som man kommer op i høiden. Er
der f. eks. nordenvind nede på sletten, blir den mere i
retning av nord-nordøst når man kommer et stykke op.
Men forandringen i vindhastighet og retning er svært av-
hengig av været, av døgnets og årets tider, så at i alle lande
ned en utviklet luftfart blir der daglig foretatt målinger
i forskjellige høider på flere stasjoner utover landet, og
observasjonene blir kringkastet gjennem radio.
Da luften er en gassblanding, er dens tilstand overalt
avhengig av dens temperatur og trykk. Hvad tempera-
turen angår har man opdaget at her må man regne med
to hovedskikt, troposfæren eller «det foranderlige lag»,
som strekker sig til ca. 12000 meters høide, og stratosfæren,
eller «det bestandige lag», som strekker sig fra denne
høide til atmosfærens grenser. I troposfæren avtar tem-
peraturen med høiden, uregelmessig til en høide av ca.
4000 meter, med store sprang ved de tallrike begrensnings-
flater mellem forskjellige luftlag. Man regner i gjennem-
snitt at temperaturen avtar med 0,3 til 0,7 grader for hver
100 meter til en høide av ca. 500 meter, og derfra og
opover til stratosfæren med 0,7 til 1 grad pr. 100 meter. -
I stratosfæren avtar ikke temperaturen med høiden. Det
er i troposfæren at skyene og de andre vekslende vær-
fenomener viser sig, mens stratosfæren er skyfri. All luft-
fart, som vi kjenner til nu, foregår utelukkende i tropo-
sfæren.
Mens temperaturen på jordens overflate jo kan variere
særdeles meget i løpet av et døgn, svinger den i samme
tid i 1000 meters høide bare et par grader. Da luften er
en meget dårlig varmeleder, og slipper solstrålene igjen-
nem uten selv å opvarmes nevneverdig, er det bare det
nederste luftlag som blir varmt om dagen og avkjølet om
natten. Når vi går og stønner av varmen en augustdag,
er det ganske underlig å tenke på at vi, bare ved å komme
noen hundre meter op i luften, vilde finne svalende
kjølighet.
Det å måle luftens temperatur i store høider krever
spesielle termometre, som ikke påvirkes av strålevarmen,
og det er først da tyskeren Assmann opfant «aspirasjons-
psykrometret» at man fikk et virkelig pålitelig in-
strument.
Som all annen materie har luften vekt, den trekkes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
