Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ms ka
På toppen av Galhøpiggen er altså lufttrykket bare
noen og sytti procent av det vi er vant til nede på lav-
landet, og det er ikke underlig at det kjennes.
Dette, at lufttrykket avtar med høiden, har fått en
overordentlig stor betydning i luftfarten som det grunn-
leggende prinsipp ved barometriske høidemålinger. Kjen-
ner man temperatur og barometerstand på nabosteder
samtidig, lar det sig gjøre å beregne deres høideforskjell
med stor nøiaktighet. Den almindelige høidemåler efter
dette prinsipp (altimeter), er da heller intet annet enn et
aneroidbarometer med en inndeling for høiden over havet.
Da lufttrykket jo ustanselig forandrer sig på ett og samme
sted, må inndelingen justeres i forhold dertil. Det er tem-
melig grove feil man kan gjøre hvis man bare holder sig
til et slikt instrument, i fire tusen meters høide kan feilen
dreie sig om flere hundre meter.
Overalt i luften, selv om den forekommer oss å være
ren og klar, er der masser av støvpartikler, og når der
blir omkring en million slike partikler på hver kubikk-
meter, begynner luften å bli mindre gjennemsiktig, den
er disig. Om støvpartikler har der lett for å danne sig
mikroskopisk små dråper, og da går disen over til tåke,
uten at det er mulig å trekke en skarp grense mellem de to.
Skyer og tåke opstår når luften avkjøles, slik at den
mettede vanndamp den inneholder kondenseres. Den
danner da små dråper, og fortrinsvis omkring støvpar-
tikler (kondensasjonskjerner). Når jorden avkjøles efter
solnedgang, dannes der gjerne tåke i luften overfor, men
den er ikke farlig for luftfarten, den ligger lavt. Verre
er, det når lufttrykket faller langsomt et sted, slik at tem-
peraturen synker idet luften utvider sig, og vanndampen
kondenseres. Da kan der dannes uhyre tåkebelter på
mange kvadratkilometers utstrekning og ofte kilometer-
tykke, så de skjuler alt. Disse er meget generende, og er
idag luftfartens verste fiende.
Regnskyer opstår oftest ved at luft som er blitt op-
varmet stiger opover og avkjøles, hvorved vanndampen
kondenseres. Det er en kjent sak at elektriske forhold har
en sterk innvirkning på alt som heter dråpedannelse, og
elektriske utladninger gjør at de små dråpene flyter sam-
men til store, som alle vil ha erfaret ved tordenvær.
Haglvær er også et elektrisk fenomen. Så lenge nedbøren,
regnet, sneen eller haglene ikke faller med større hastighet
gjennem luften enn luftstrømmen beveger sig opover,
holder den sig svevende som skyer.
2 — Flyvning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
