Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ng pt
Da luft kan inneholde desto mere vanndamp desto
varmere den er, så er følgen den, at skyene er tettere i
lave luftlag enn i høie. De høieste skyer er så tynne at
de ikke byr noen vanskelighet for luftfarten, flyveren
legger knapt merke til dem engang, mens vi her nede på
jorden, på grunn av den store avstand, synes de ser riktig
tette ut. Hovedmassen av skyer holder sig i en høide av
mellem 5 og 6 tusen meter, ved tordenvær tårner de sig
gjerne op i større høider, mens de lette hvite fjærskyer
(cirrus) holder sig i en høide av optil 10000 meter.
Det å ha oversikt over været, lufttrykk, temperatur,
nedbøren og vinden på de forskjellige steder, er grunn-
laget for all moderne meteorologi og værvarsling. Det å
være «værprofet» er i våre dager ganske anderledes lett
enn tidligere, da man kun kjente til tilstanden på selve
det sted man befant sig. I våre dager har alle kultur-
stater organisert de meteorologiske meldinger, slik at man
ved alle stasjoner innsender telegrafisk rapport om været
til de forskjellige centraler, som samler stoffet i de så-
kalte værkarter, noe alle kjenner fra avisene og opslag.
På værkartet er tegnet linjer gjennem alle punkter med
samme lufttrykk (isobarer, is0=lik, bar=tung) og for hver
stasjon er der en liten cirkel. Er denne dobbelt, betyr
det at der er rolig, vindstille, ellers er inntegnet en pil
som viser vindretningen, mens antall «fjær» betegner
styrken. Er der klart er ringen helt hvit, mens helt sort
betyr helt overskyet, og mellemting de mellemliggende
grader av overskyethet. Ved siden av ringen er der skrevet
et tall, som angir temperaturen på vedkommende sted
kl. 8 fm. Å
Når meteorologen har sitt værkart ferdig, har han
fullkommen oversikt over alle de faktorer som spiller inn,
når han skal bedømme de forandringer som sannsynlig-
vis vil innfinne sig på vedkommende sted. Det første han
legger merke til er hvor der den morgen klokken åtte
var et barometrisk høitrykk og hvor der var lavtrykk.
Linjene som forbinder steder med samme barometer-
stand, isobarene, kan sammenlignes med de koter vi alle
kjenner på karter, de linjer som forbinder punkter med
samme høide over havet. Vi får således en viss forestil-
ling om «høidedrag» og «senkninger» i lufthavet, tilsva-
rende de steder som har høitrykk og lavtrykk. Uten å
kjenne noe til meteorologien, har vi en viss følelse av at
laften vil bevege sig fra steder med høit lufttrykk til steder
med lavt, «gli ned ad bakke».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
