Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2
eller op, eftersom vi stiller den med forkanten vendt op-
over eller nedover.
Undersøker vi saken med bedre apparater, viser det
sig at trykket på hver flateenhet av en slik skråttstillet
plate tiltar når den danner en større og større vinkel
med vindretningen, inntil vinkelen er blitt omtrent 309,
da begynner trykket å avta igjen. Men samtidig viser det
sig at trykket ikke har samme retning som vinden, men
heller bortimot loddrett på platen. Trykket i vindret-
ningen er da det vi kaller motstand, men den kompo-
nenten, som opstår loddrett på vindretningen, kaller vi
opdriften. All flyvning med vinger og flyvemaskiner er
basert på denne opdriftskomponenten, men den utnyttes
også av luftskibets navigatør. Som vi vil forstå kan «op-
driften» på en skråttstillet flate være både «positiv» og
«negativ», virke både opover og nedover, eftersom platen
er stillet, og brukes ved luftskibe både til å løfte og til å
senke skibet. Til forskjell fra den opdrift som skriver sig
fra at et legeme er lettere enn luften, den «aerostatiske» op-
drift, kalles den, som skriver sig fra legemets bevegelse i
forhold til luften, for den «dynamiske» opdrift.
Under omtalen av hvordan flyvemaskinen og luftski-
bene virker kommer vi naturligvis mere inn på disse ting,
men her skal vi først forsøke å gjøre oss det klart hvad
det er som muliggjør å flyve i luften og ved hjelp av den.
Som vi har sett, er det to hovedprinsipper for slik
flyvning, lettere enn luften og tyngre enn luften, og vi
skal nu se på hvilke muligheter og hvilken begrensning
flyvning efter disse to prinsipper har. For dem begge
gjelder naturligvis at de aldri kan foregå utover lufthavets
grenser, så når man i fantasifulle beretninger om «måne-
flyvere» ser disse utstyrt med vinger, må det bero på at
forfatteren lider under den misforståelse at månen er
innenfor vår atmosfæres grenser!
Prinsippet lettere enn luften har den fordel, at hele
fremdriftsmaskinens kraft kan brukes utelukkende til
fremdrift, idet likevekten i luften allerede er tilstede. Ved
prinsippet tyngre enn luften må en betydelig del av ma-
’skinydelsen gå med til å skaffe den tilstrekkelige dyna-
miske opdrift, men så har man her på den annen side
den fordel, at motstanden mot fremdrift blir så meget
mindre, fordi man slipper å drive det store gassfylte
legeme gjennem luften, og det viser sig også at flyve-
maskiner er langt mindre avhengige av værforholdene
enn luftskibene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
