Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Lufthavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EFE ag
minste motstand. Man hører ofte nevnt at formen av en
fallende dråpe, som man nærmest tenker sig pæreformet,
skal by på den minste luftmotstand. Dette er tøv. En
dråpe i fritt fall har kuleform.
Endelig er luftmotstanden
avhengig av luftens tetthet.
Det viser sig, at synker tett-
heten ned til halvdelen syn-
ker også motstanden ned til
halvdelen. Kjennskapet til
dette prinsipp peker umid-
delbart på en utvei til å for-
minske luftmotstanden, så å
si så meget det skal være,
nemlig ved å la det flyvende
legeme bevege sig i de høie
regioner, hvor luftens tett-
het er liten. Så er også gjort.
Da tyskerne under verdens-
krigen beskjøt Paris med den
langtrekkende kanon, «fløi»
projektilet gjennem meget
store høider, hvor luftens
tetthet, og derfor også dens
molstand, var liten.
Det er mulig at menne-
skene også kan komme frem
Hær Å
Å
Fig. 6. Opdrift og motsland ved en
linjal stillet i forskjellige stillinger i en
luftstrøm, som vi tenker oss komme fra
høire mot venstre. I stilling 1 er mot-
standen liten, i stilling 2 stor, men ingen
av disse stillinger gir opdrift. I stilling
3 og 4 påvirkes linjalen av en resulte-
rende kraft R, som både gir motstand
og opdrift, men vi ser at mens opdrif-
ten (0) i stilling 3 er større enn mot-
standen (M) er det omvendte tilfelle i
stilling 4. R vil aldri stå loddrett på
flaten, men svinget litt over i vindens
retning, på grunn av friksjonen mellem
linjalens overflate og luften. Linjalen
tenkes sett i snitt.
til praktisk å utnytte prin-
sippet ved virkelig flyvning
og luftfart, transport over
jordens overflate av menne-
sker og last, men foreløbig
stiller der sig store hindrin- >
ger i veien. Riktignok kan
en flyver trekke fordeler av
den minskede tetthet og mot-
stand i de høiere luftlag, men
samtidig opstår tilsvarende
ubehageligheter for ham, dels av teknisk, dels av rent
fysiologisk art. Disse skal vi komme tilbake til senere.
Svinger vi en linjal gjennem luften idet vi holder side-
flaten skrå, merker vi at motstanden er mindre enn når
vi holder den med bredsiden frem, men større enn når
vi holder smalsiden frem. Dette er rimelig nok. Men
samtidig merker vi at linjalen av lufttrykket trykkes ned
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
