Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Luftballongen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sert FORL. ane
hadde kunnet utrette det han gjorde. 2,72 million brever
greide man også å få ut, men derimot lyktes det ikke,
tross mange forsøk, å få en ballong til å stige op utenfor
Paris og med den nå inn i byen.
Til fredelige formål fikk luftballongen først betydning
da videnskapsmennene for alvor begynte å ta den i sin
tjeneste til utforskning av lufthavei. De som vel gjorde
en begynnelse her, men som foreløbig ikke fikk efterføl-
gere, var de berømte franske videnskapsmenn Gay-Lussac
og Biot i begynnelsen av det nittende århundre, men den
store banebryter på dette område blev den engelske me-
teorolog Glaisher. I løpet av årene 1862—69 utførte han
28 ballongfarter, og nådde til en høide av 8000 meter.
I alle store kulturlande dannedes der efterhvert foreninger
og institusjoner til fremme av luftballongfarten.
I mange henseender er luftballongen også i våre dager
det beste middel man har til å drive utforskning av atmo-
sfæren, nettop deri ligger dens vesentlige eksistensberet-
tigelse. Men i slutten av det nittende århundre blev der
gjort et storstilet forsøk på å bruke luftballong til et viden-
skapelig foretagende av helt annen art, nemlig til en polar-
ekspedisjon.
Tanken blev fremsatt av den svenske ingeniør Salomon
Aug. Andrée, og vel å merke med ,videnskapelig begrun-
nelse, ikke som fantasteri. Andrée var selv en øvet
luftskipper, og hans plan var basert på praktiske erfa-
ringer og teoretiske arbeider. Den gikk ut på at man til
ferden skulde bruke en meget stor ballong som kunde
holde sig svevende i lengere tid, og som kunde gjøres
delvis styrbar ved hjelp av slepetauger og seil. Med denne -
ballongen skulde man stige op fra Spitsbergen og drive
innover polarisen med en gunstig vind, med selve Nord-
polen som mål. Ekspedisjonen skulde overvintre ett eller
annet sted i polarlandene. :
Å kalle planen dristig er jo å bruke et mildt uttrykk,
men begeistret og veltalende som Andrée var, lyktes
det ham å få istand en innsamling, hvortil menn som
kong Oscar II, Alfred Nobel og Oscar Dickson gav store
bidrag, og dermed gikk planen over fra løst projekt til
virkelighet. Ballongen, som til å begynne med skulde
være på 4800 kubikkmeter (alm. størrelse på en moderne
ballong er 500 og 1000 kubikkmeter), blev bestilt i Paris.
Denne ballong viste sig forliten, og der blev ingen op-
stigning av det første år, også på grunn av de dårlige
værforhold. Ørnen, så het ballongen, blev sendt til Paris
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
