Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Luftballongen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så an
for å få 300 kubm. mere volum, og neste år drog eks-
pedisjonen atter op til Spitsbergen.
Den 11 juli 1897 klokken 3,30 eftermiddag lettet Ørnen
fra Danskeøen med Andrée og hans to feller, ingeniør
Knut Frånkel og kaptein G. E. W. Svedenborg ombord.
Der inntraff et uhell med det samme, idet ballongen
mistet de slepetaugene som Andrée hadde lagt slik vekt
på, og ved hvis hjelp han håpet å kunne styre ballongen optil
30 grader ut av vindretningen, og som også skulde holde
ballongen svevende i en bestemt høide, så at de kunde
undgå gasstap. Få og sparsomme er de efterretninger
man har fått fra ekspedisjonen, men man vet at den tok
en ulykkelig ende. Ved brevduepost og flytebøier med
sedler har man fått noen få holdepunkter om ballongens
rute, og at den nådde iallfall til 82” 2’ nord. Værforhol-
dene var meget uheldige for en slik ekspedisjon, og vi må
vel gå ut fra at isbelegg og snetyngde har tvunget bal-
longen ned, allerede efter noen få dages forløp. Den var
beregnet på å kunne holde sig svevende i en fire ukers tid.
Nu, da Nordpolens erobring gjennem luften er et full-
byrdet faktum, lyser minnet om Andrées og hans menns
dødsferd i en enda mere tragisk glans. Med det kjenn-
skap vi nu har til forholdene der nord, må man vel si
at Andrées ekspedisjon hadde ytterst små chancer til å
kunne føre til et heldig resultat. En luftballong er et
meget uegnet redskap til geografiske opdagelsesreiser og
særlig i de arktiske egne.
Der er kanskje dem som mener at luftballongen i våre
dager er en fortidslevning, et kuriosum uten praktisk be-
tydning. Det er langt fra tilfellet. Både som friballong
og standballong har den den dag idag meget stor betyd-
ning, og løser opgaver som intet annet luftfartøi egner
sig til. Det var således i luftballong at den schweiziske
fysiker Grockel påviste de berømte «kosmiske stråler».
Det er riktig nok at luftballongen, når den er sluppet løs,
flyter i luften like så viljeløst som en kork i en vann-
strøm, men nettop deri ligger dens eksistensberettigelse
for videnskapen! Ved langfarter i lufthavet kan man på
en fortrinlig måte følge et bestemt luftskikt i dens drift,
måle dets temperatur, fuktighet og elektriske forhold.
Ved masseopstigninger, som de foretas i de årlige kon-
kurranser, får man mange interessante oplysninger om
vindretninger. Det viser sig således bestandig at ballon-
gene som stiger op tar de mest forskjellige retninger,
undertiden hele kompassrosen rundt!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
