- Project Runeberg -  Flyvning og luftfart /
26

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann - Tema: Aviation
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Luftballongen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

po

og sjeldne gass helium, som har den glimrende egenskap
at den ikke er brennbar. Helium blir der utvunnet ved
oljekilderne, men man regner at forrådet er meget be-
grenset, og kunstig fremstilling av helium er så kostbar
at den utelukker sig selv.
Ved almindelig atmosfære-
trykk kan man si hver ku-
bikkmeter luft veier 1300
gram. Den opdrift en ku-
bikkmeter av en gass vil
gi, får man ved å trekke
dens vekt fra luftens. For
de nevnte gassarter får vi
da følgende tall:

Gumart JE, Opånn
Fig. 15. Vannstoff 90gr. 1210 gr.
g
Moderne drageballong sett fra siden. Lysgass ca. 600 » 700 »

Helium 180 » 1120 »

En ballongs stigekraft er opdriften fratrukket ballon-
gens fotalvekt, den samlede vekt av hylster, nett, taugverk,
kurv, apparater, mannskap og forråd. Hvis totalvekten
er like stor som opdriften, så er ballongen i likevekt;
blir den større, så blir stigekraften negativ, virker ned-
over. Når en ballong skal tilværs, innretter man det slik
at den har en stigekraft på noen få kilo, 15—20 eller
deromkring. Ballongen stiger da raskt til den omgivende
luft er blitt så lett at der er likevekt, men da den har
fart opover, vil den stige et godt stykke til, inntil den
stanser, og da den nu har negativ stigekraft, vil den straks
begynne å gå nedover, og da også et godt stykke forbi
likevektspunktet.

Selv i rolig luft vil derfor en ballong aldri holde sig
nøiaktig i samme høide, den vil svinge om en likevekts-
stilling, og det blir da i regelen luftskipperens opgave å
gjøre disse svingninger så små som mulig. Går nemlig
ballongen høit, vil den uvegerlig miste gass, og for å få
den til å stige igjen må man kaste ballast. Det å kaste
ballasten forsiktig og i riktig mengde er da noe av det
vanskeligste ved hele luttballongfarten. Bruker man meget
ballast, vil man også måtte miste meget gass, og desto
kortere vil turen vare, da der bare er et begrenset forråd
av begge.

Til en velutstyrt ballong hører en rekke apparater og
innretninger til hjelp for føreren. Først og fremst et ane-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Sep 28 01:43:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/luftfart/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free