Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Luftballongen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nord, Møde
noe ut av gassen og gassmassen blir uforandret. Ved å
kaste ut ballast, eller ved opvarmning fra solstrålene, kan
ballongen atter bringes til å stige, og der er intet i veien
for at den da kan gå til større høider enn før.
For å fremme lukningen av fyl-
leåpningen har man tildels innført
en treventil, som stenger av for luf-
ten når den vil trenge inn, men
naturligvis tillater gassen å trenge
ut. Men nu stemmer det med all
erfaring, at en slapp ballong faller
meget hurtigere enn en utspilt, og
følgen er at man også har interesse
av å holde den fullt utspilt, selv ved
daling. For å opnå det, har man
forsøkt å ha en luftpose inne i bal-
longen, som fra kurven pumpes full
med luft inntil luftposen og gassen
tilsammen holder ballongen helt ut-
spilt. Men denne anordning er ikke
blitt innført, dels fordi den øker bal- ,; GE Moderne dre
longens vekt meget sterkt, og dels long sett nedenfra.
fordi man nødig vil opgi luftballon-
gens enkelhet — dens største fortrin i teknisk henseende.
Dertil kommer at man opnår akkurat det samme, å
holde ballongen utspilt, ved et meget enkelt middel, nemlig
bare ved å gjøre fylleåpningen vid, «halsen» kort, og av-
stivet med en trering, så den ikke kan lukke sig. Dette blev
forsøkt første gang i 1908, og tross stor motstand har det
vist sig at det virker aldeles utmerket. Når nemlig bal-,
longen faller nedover med en slik vid åpning nederst, vil
der presses luft inn i ballongen, hvorved den utspiles, og
fallets hastighet vil aldri bli tilnærmelsesvis så stor som
når fylleåpningen lukkes og ballongen skrumper. Det viser
sig også, at når ballongen derefter stiger ved utkastning.
av ballast, så er det den tunge luft, som har samlet sig
i bunnen på hylsteret, som undviker først.
Videnskapelige undersøkelser over denne merkelige og
gunstige virkning av en trering i fylleåpningen viser at
ved innstrømningen av luft blir denne opvarmet, slik at
der opstår en lignende virkning som den man forsøkte
å opnå ved «Rozieren», kombinasjonen mellem gass- og
varmluftsballong.
I Europa blir ballonger mest fylt med. vannstoff eller
med lysgass. I Amerika bruker man tildels den kostbare
3 — Flyvning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
