Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Luftskibets utvikling til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tredje kapitel.
Luftskibets utvikling til gjennembruddet.
Opgaven, å gjøre ballongen til luftskib, meget vanskeligere enn noen ante.
De håpløse projekters tid. Meusniers glimrende innsats 100 år før sin tid.
Luftposen. Mangelen på en passende, tilstrekkelig lett kraftmaskin. Giffards
dampluftskib, hans idés fremtidsutsikter. Dupuy de Lömes luftskib. La France
og den elektriske kraftkilde. Nye, teoretiske undersøkelser. Daimler og Benz
åpner helt nye muligheter med sin lette bensinmotor. Den muntre sports-
mann Santos Dumont, og hans innsats. Zeppelin og hans grunnleggende idé
og hans arbeide for å skape det stive luftskib. Nødvendigheten for å bygge
stort med en gang. Nasjonalistiske innflytelser på luftskibsteknikken. Julliot
og hans mesterverk: Lebaudy. Trekanten: Zeppelin, Julliot og Santos Dumont.
Lebaudys vellykkede farter, luftskibets efterfølger: Patrie og dets tekniske
utførelse. De to grunnstammer for den senere utvikling, de stive
og de halvstive luftskibe.
Når gleden i hele den civiliserte menneskehet var så
stor ved Montgolfierenes og Charles" opfinnelse, luftbal-
longen, så kom dette naturligvis av at man trodde at det
neste skritt på utviklingens vei, skrittet fra ballong til
luftskib, var både kort og lett. Det store og forunderlige,
dette at menneskene kunde heves op fra jordoverflaten
og sveve fritt omkring, var jo opnådd. gjøre innret-
ningen styrbar, slik at den bar dem som var ombord
akkurat dit de vilde, forekom datiden å være en lett op-
gave i sammenligning med den som allerede var løst.
Da dette ikke viste sig å være så, var derfor også skuf-
felsen sterk.
++ Å gjøre en friballong styrbar er en likefrem umulighet,
det vil man innse når man tenker saken igjennem. Fri-
ballongen følger nemlig med den omgivende luftstrøm,
der er ialmindelighet ingen relativ bevegelse av ballongen
i forhold til den omgivende luft, og nettop relativbeve-
gelsen er det som gjør det mulig for menneskene å styre
skibet i vann. Sitter man i en båt som driver med strøm-
men, kan man bruke roret så meget man lyster, det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
