Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Luftskibets utvikling til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN ken
bringer ikke båten det minste ut av den kurs strømmen
gir den, og på samme måte er det med ballongen.
Dog, der er en forskjell! Ballongen har’en relativ-
bevegelse i forhold til luften når den stiger og når den
daler, og ved å forsyne friballongen med hensiktsmessige
planer, som kunde opfange luftstrømmen når den glir
opover eller nedover i forhold til ballongen og lede den i
en annen retning, er det virkelig mulig å kunne gi bal-
longen en smule egenbevegelse i horisontal retning, men
altfor ubetydelig til at det kan ha den minste betydning, og
langt fra så meget at ballongen derfor kan kalles styrbar,
selv i en meget beskjeden betydning av dette ord.
Når Andrée med sin ballong Ørnen opnådde en viss
grad av styrbarhet, slik at ballongens kurs skulde kunne
avvike optil ca. 30 grader fra vindretningen, så var det
fordi han hadde slepetauger, som kunde utsette ballongen
for. krefter utenfra; hans ballong var altså ikke en ren
friballong, men en slags mellemting mellem friballong
og bunden ballong.
Selvfølgelig innså også datidens naturvidenskapsmenn
og ingeniører dette, og opgaven blev meget hurtig den
først og fremst å gjøre ballongen fremdrivbar; kunde den
først gis en hastighet i horisontal retning i forhold til
luft, så var styrbarheten lett å nå.
Det lå nær å tenke på å forsyne ballongen med seil,
og forsøke å opnå samme virkning som ved seilskib.
Men naturligvis var dette helt nytteløst, hvilket man inn-
ser når man husker på at en ballong ikke kan sammen-
lignes med et skib, som seiler på overflaten av vannet,
men med en undervannsbåt, som er helt omgitt av vann
på alle kanter. Nei, man måtte finne på noe som kunde
gi ballongen egenbevegelse, gjøre den virkelig fremdriv-
bar, så vilde styrbarheten komme av sig selv.
Vi skal her ikke hefte oss videre ved alle de mer
eller mindre ubegrunnede projekter gående ut på å skape
et luftskib ut av ballongen, så meget mindre som der
allerede i 1784, altså like efter ballongens opfinnelse,
fremkom et projekt som ikke var fantastisk, men nøk-
ternt, og ved hvilket vanskelighetene ikke var under-
vurdert, forat det skulde ta sig godt ut på papiret.
Det var den franske ingeniør og officer Meusnier som
har æren av dette projekt, så langt fremme for sin tid. For
det første forstod han at det var nødvendig å gjøre luft-
skibet stort, så at det kunde rumme det tilstrekkelige an-
tall mann til å drive de «roterende årer» eller luftskruer,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
