Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Flyvemaskinen frem til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ne
Dette meget kostbare forsøk talte et meget tydelig sprog
til dem som håpet å komme frem til en brukbar flyve-
maskin: Selv med en tung og forholdsvis klosset damp-
maskin lyktes det altså å få maskinen til å heve sig;
hvad det skortet på, var
likevekten, evnen til å styre
maskinen i luften.
Omtrent samtidig med
dette arbeidet professor
Langley i Amerika med
det samme mål for øie,
og efter de samme ret-
ningslinjer. Flink teoreti-
ker som han var, håpet
han det var mulig å kon- |
struere en flyvemaskin, Fig 30. Den amerikanske professor Lang-
som automatisk kunde leysflyvemaskinmodell, som i 1896 fløi halv-
holde likevekten i luften, — menneskeliv i fare ved sine eksperimenter,
og så fullkommen fra først — 8 forsøkte derfor først å komme frem tl en
av, at det skulde være ikke veien som skulde føre frem.
unødvendig å sette menne-
skeliv på spill, idet den skulde gjøre prøveflyvningene alene.
Det lyktes også denne utvilsomt meget dyktige mann
i 1896 å få en modell til å flyve fritt halvannen kilometer,
men da han skulde utføre maskinen i full størrelse hadde
han uhell med sig. Den ramlet rett ned i elven fra
startplassen, som han hadde innrettet på taket av sin
husbåt. At han dog har vært meget nær ved å løse pro-
blemet vises derav, at i 1914 fløi Glan Gurtis et stykke
med et apparat, som var meget nær en kopi av Langleys
maskin. Men da var Langley for lenge siden død.
Men i Tyskland arbeidet en mann, som så flyvepro-
blemet ut fra en ganske annen synsvinkel. Og han, mere
enn noen annen, bragte arbeidet inn på den vei som
skulde føre frem. Det var Otto Lilienthal. Han hadde god
ingeniørutdannelse og hadde helt fra guttedagene av ar-
beidet med flyveproblemene. Sammen med sin bror,
Gustav Lilienthal, studerte han fuglenes glideflukt og vin-
geslagsflukt, og bygget på grunnlag av sine iakttagelser
luftglideapparater. Fig. 31 viser et av dem. Med slike
apparater kunde han løpe nedover bakkeskråninger og
deretter gli lange stykker uten å ta bakken med benene.
Herunder kunde han gjøre en mengde iakttagelser, som
kunde komme til nytte, når han engang kom så langt at
han kunde bygge en virkelig flyvemaskin.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
