Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Flyvemaskinen frem til gjennembruddet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE ED
vegelige klaffer bakpå vingen («ailerons».) De brukte
også bare en propell, og avskaffet kjedetrekket. Takket
være sin kraftigere motor klarte også de franke maskiner
å starte fra bakken uten særlig anordninger, og brødrene
Wright sløifet da også sin skinnegang og fallende lodd.
En annen karakteristisk forskjell mellem de første franske
maskiner og de amerikanske lå deri, at franskmennene
ikke hadde lært sig å flyve først uten motor, og derfor
ikke i den grad som brødrene Wright stolte på sin man-
øvreringsdyktighet alene. De forsøkte også å få frem en
viss automatisk stabilitet hos sine maskiner.
Flyvemaskinen var nu kommet over opfinnerstadiet,
nu var det ingeniørene som skulde ta fatt og bringe ut-
viklingen videre. Den 25. juli 1904 fløi Blériot over Ka-
nalen mellem Frankrike og England, og denne begivenhet,
som vakte den største opmerksomhet hele verden over,
innvarslet at et nytt tidehverv var begynt — flyvemaski-
nens tid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
