Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ET”
stive system i stadig stigende målestokk, og tross mange
og likefrem katastrofale uhell, var det nu ikke lenger tvil
om -at retningen var den riktige. Med sitt skib Z III seite
den gamle greve sommeren 1909 til Berlin, hvor keiseren
med pomp og prakt tok
imot ham på Fegeler ek-
serserplass. På hjemveien
hendte det uhell at en pro-
pellving løsnet og för tvers
gjennem det ytre hylster,
hvorved gassen i en av
Fig. 39. Passasjer-zeppelineren «Victoria Lou- cellene undvek. Men tak-
ise» (1912). TD sroppsliner fra tiden før ket være sin cellekonstruk-
sjon kunde luftskibet fort-
sette sin reise uanfektet og uten at det var mulig å se
utenpå det hvad som var hendt.
I 1912—13 byggedes de store luftskib L 1 og L2, hver
med henimot 30000 kubikkmeters gassinnhold og med
en hastighet av henimot 100 km. i timen. Begge disse
stolte frembringelser av tysk teknikk gikk det dog galt
med: LI blev under en flåtemanøvre ved Helgoland av
stormen trykket ned i sjøen og blev totalt vrak. 15 mann
av dens 22 manns besetning omkom. L? hadde på sin
offisielle prøvetur 28 mann ombord, blandt dem ledende
ingeniører og officerer. I 300 meters høide kom luftskibet
i brand og alle de ombordværende omkom.
Ukuet av disse nedslående ulykker fortsatte dog ty-
skerne å bygge zeppelinere, og selv
om de blev bygget som passasjer-
skib, er det ikke tvil om at det
var de militære hensyn som var ÅX-
de drivende. Da krigen brøt ut, Å
hadde Tyskland bygget 25 zeppe-
linere, og 11 hadde de tilbake i bruk-
bar stand.
Det er eiendommelig at Tysk-
land også gikk til den motsatte yder-
lighet og skapte en annen, ny luft-
skibstype, det helt ustive og store luft-
skib. (Alle tidligere ustive luftskib,
som Santos Dumonts, var jo meget
små). Som konstruktør av denne
type treffer vi atter på major Parse- EE
val, drageballongens opfinner. Fig. Fig. 40. Det indre av kjølen
41 vil gi et inntrykk av et «Parse- ha ver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
