Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EL
val-skib». Ballonghylsteret hadde ingen avstivning ved lang
gondol eller plattform, men hadde to innvendige luftposer,
en forut og en akter som kunde blåses op ved ventilatorer
i gondolen. Ved hjelp av disse kunde luftskibet stilles med
sin lengderetning skrå i for-
hold til horisontalen, enten
med akterenden eller forenden
ned. Gondolen, som var meget
kort, kunde forskyves og inn-
stilles på et passende punkt i
lengderetningen før starten.
Noe av det merkeligste ved
Parsevals luftskib var propel-
len, som var laget av tykt tøi- —-Fig.11. Parseval-lufiskib fra 1910.
stoff med innsydde blyplater.
Først når den var kommet vel i gang antok den skrue-
form og kunde gi fremdriftskraft. Denne konstruksjon
har dog ikke hatt noen betydning for den senere utvikling.
Vitsen ved Parseval-skibene skulde være at de, takket
være sin helt «ustive» konstruksjon, nårsomhelst kunde
tømmes for gass, pakkes sammen til bekvemme kolli og
med almindelige transportmidler sendes dit det trengtes.
Men de store forventninger man næret til dem gikk ikke
i opfyllelse. De klarte heller ikke, efterhvert som stør-
relsen øket, å holde sin ustive konstruksjon ren, men
måtte efterhånden innføre forstivninger av forskjellig
art, med lang gondol o.s.v. De nærmet sig med andre
ord Julliot-typen. Dette synes å vise at det ikke er mulig
å bygge meget store luftskib helt ustive.
Også halvstive luftskib forsøkte Tyskland sig på før
krigen. Officerene Gross og Basenach konstruerte en rekke
halvstive militærluftskib, som fik navnene M I, M II og
M IV, og hadde stor likhet med den franske Astra-type,
som vi senere skal høre om. Like før krigen brøt ut
hadde ogsaa tyskerne fått ferdig et temmelig stort halv-
stivt luftskib på 15000 kubikkmeter ved Siemens-Schuckert-
verkene. Det blev visstnok ingen sukcess.
England, dette land som har frembragt så mange
banebrytende ingeniører og naturvidenskapsmenn, har
ydet forbausende lite originalt på luftskibsteknikkens om-
råde. Konservativ og solid som den engelske teknikk er,
har den på dette område rolig avventet erfaringene fra
de andre land før den selv gikk igang med opgaven, og
når den av og til har foretatt et eksperiment, har dette
ofte falt meget uheldig ut. Allerede før krigen gjorde så-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
