Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Luftskibenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FY
ting ved et luftskib. Denne amerikanske frembringelse
må i sannhet karakteriseres som «ustiv», for da den gikk
tilværs, krummet og buktet den sig som en orm. Heldig-
vis for de ombordværende dumpet det straks ned igjen,
da gassen strømmet op i den ene ende av «pølsen».
Fig. 44. Det første «Astra-Torres»-luftskib. Spanieren Torres opfinnelse gikk ut på
å danne luftskibslegemet av tre «pølser», hvorved man opnådde styrke og god op-
hengning av gondolen. (Fot.: Rol.)
Amerikas beste type før krigen var det såkalte Bald-
win-luftskib, men det nådde ikke op mot de europeiske.
Italia hadde allerede før krigen gjort sig bemerket ved
sine gode halvstive konstruksjoner. I 1905 fremstod Da
Schios lille luftskib Italia, som nærmest minnet om de
fiskearter naturen har utstyrt med elastisk maveskinn,
utvidbart efter behovet! På dette skib var nemlig under-
siden av hylsteret gjort elastisk, så at vannstoffet fikk
utvide sig ved at buken spiltes ut. Luftposen var altså
undgått. Dette originale påfund har dog ikke fått noen
betydning, da det ikke kan anvendes for store konstruk-
sjoner uten avstivning. Men i’sine Forlanini-skib hadde
Italia en utmerket type, som skulde vise sig å være ut-
viklingsdyktig. På disse var der inni ballonghylsteret inne-
bygget en stiv kjøl, i hvilken konstruksjon vi kan se en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
