Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fn Å
planer, store og små, langsomtgående eller hurtiggående,
eller efter anvendelsene til de forskjellige krigsøiemed,
passasjer- eller postbefordring, sport, kartlegging, polar-
ekspedisjoner o.1. Da det vilde kreve en bok av store
Fig. 64. Flyveplass i England. En flyveavdeling under parade.
dimensjoner å komme igjennem en slik systematisk be-
skrivelse alene, skal vi her betrakte den moderne flyve-
maskins hoveddeler hver for sig, og herunder komme inn
på de forskjellige spesialiteter og virkemåter. Vi kan da
dele flyvemaskinen op i seks deler: Bæreplanene eller
vingene, kroppen eller skroget, motor og propell, ror og
hale, understell.
Vingene har undergått en karakteristisk utvikling siden
de først blev bygget av trespiler overtrukket med lerret.
Vingene til nutidens flyvemaskiner uteksperimenteres for
de forskjellige typers vedkommende i luft-tanker, hvor
modellene utsettes for en luftstrøm av forskjellig hastighet.
For å forstå hensikten med de forskjellige vingeformer
og profiler, bør vi sette oss inn i selve deres virkemåte,
motorflyvningens mekanikk. Vi betrakter da først en ving
som står stille i en forbipasserende luftstrøm, som antydet
på fig. 68. Danner vingen en «midlere» vinkel &X< med
vindretningen, vil vi få denne resulterende kraft R, som
vi allerede gjorde bekjentskap med i første kapitel av
denne bok, men dennegang får vi — på grunn av det gun-
stigere profil av vingen — et enda bedre forhold mellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
