Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— OD ov
opdriftskomponent og motstandskomponent (fig. 6). Hvor-
dan opstår nu denne kraften R? Idet luften strømmer
forbi vingen vil den presses sammen under den og for-
tynnes på oversiden av den (se fig. 69), men, idet dette
overtrykk utjevner sig .
med undertrykket på
aeroplanets forkant,
opstår der en såkalt cir-
kulasjon omkring vin-
gen, så at vi, når vi
kommer et stykke bort
fra den, kan betrakte
hele den luftmassen
som omgir vingen som
en hvirvel som følger
r *Æ- vingen gjennem dens
fart gjennem luften.
Også ved enden av
vingen vil overtrykket
Fig. 67. Monoplan, hvor bæreflaten ligger helt
fritt over kroppen. Motor: Hispano-Suiza 500 hk. utjevne sig med un-
Hastighet: 267 km.i timen. Kan stige til 5000 m.s ri
høide i løpet av 11 minutter. (Fot. Demoitive.) dertrykket, og vi får
hvirvler på begge vin-
geender, hvis omdrei-
ningsretning er anty-
det på fig. 69. Disse
hvirvler betyr ikke an-
net end tap, motstand,
mens en hvirvel som
den vingen frembrin-
ger overalt ellers, langs
sitt tverrsnitt, frembringer en opdrift. Det å frembringe
slike hvirvler er da vingens hensikt, hvirvler som til en-
hver tid har en passende cirkulasjon, avpasset efter ved-
kommende flyvemaskins opgave.
Lar vi en cylinder rotere i luft (som Flettnerrotoren),
vil luften rives med langs overflaten og vi får en slik
hvirvel. Vi kunde da tenke oss en flyvemaskin hvis vin-
ger var io roterende cylindrer, som antydet på fig. 70, og
den norske fysiker, professor V.K. F. Bjerknes, har påvist
at nettop et slikt «tankeeksperiment» har betydning når
man skal beregne opdriften ved en flyvemaskin.
Vi kommer her inn på den for flyveteknikken så over-
ordentlig viktige del av mekanikken som heter hvirvel-
teori, som i de senere år har vist sig å være en meget
fruktbar videnskap, som viser sig å kunne gi ingeniøren
Horisentalen,
Ketni ng
Fig. 68. Resulterende kraft, opdrift og motstand
på en bæreflate.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
