Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LroT
utformet som ving og har strømlinjeform, hvorved den
bidrar til å øke opdriften. Det er mulig at denne utvik-
ling kommer til å fortsette i fremtiden, og at vi virkelig
skal få slike konstruksjoner som den der er antydet på
Fig. 73. Den tyske flyvemaskinkonstruktør Junkers siste utforming av ideen «den
flyvende ving». Vingen skal være ca. 60 meter lang, være 2 meter tykk på det mid-
terste parti. De 4 motorer skal bygges efter dieselsystemet. Passasjerene skal op-
holde sig i vingen, som er forsynt med store «skylights». Da denne «flyvende ving»
— i motsetning til den som er vist på fig. 71 — ikke er bygget, hører den vel nær-
mest til de usikre fremtidsprojekter.
fig. 73, men som enda hører hjemme i projektenes
verden.
Den opgave en ving til enhver tid skal løse er ikke
den samme. Det vilde således være meget ønskelig, om
man hadde vinger som ved starten til en langferd, da
man hadde masser av bensin med, gav stor opdrift, men
også tilsvarende motstand, og under farten, efterhvert som
besinbeholdningen
slapp op, kunde gi
mindre motstand
og mindre opdrift,
og tilsutt antok den
rette, flate form som
karakteriserer hur-
tigflyverens ving, for
endelig ved landin- "ka
gen å bli bred, tykk Fig. 74. Konstruksjon av en treving. A: Kraftige
9 bærere som går gjennem hele vingen. B: Tverr-
og hvelvet, så at ribber. GC: Hengsler til vingeklaffene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
