Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
me OR mr
står minst mulig motstand. Den moderne utvikling ser
vi da også mere og mere kommer vekk fra barduner og
stag, og man foretrekker heller å gjøre vingen litt tykkere
enn egentlig gunstig fra et aerodynamisk synspunkt sett,
Fig. 71. «Den flyvende ving» utformet av den franske ingeniør de Monge. Her er
kroppen også utformet med strømlinjeprofil som en bæreflate, og bidrar
derved til opdriften.
men at den da kan utholde påkjenningene uten noen ytre
støtte. Derfor får monoplanet også i regelen et bedre gli-
deforhold enn der kan
opnåes ved biplaner.
Den ytterste kon-
sekvens av denne tan-
kegang er da å bygge
flyvemaskinen på en
slik måte at den kun
består av en ving!
Den mest utpregede
utformning denne tan-
ke har fått i virkelig
Pæ=. flyvemaskinbygging er
vel den som den fran-
Fig. 72. Under vannrett flukt vil opdriftens ske konstruktør Louis
kraft på vingen O holde maskinens vekt P i like-
vekt, mens propellens fremdriftskraft F overvin- de Monge har skapt.
ner maskinens samlede luftmotstand M. For-
holdet M=F kalles maskinens «glid- Ved denne flyvema-
OP ningsforhold». skin er selve kroppen
pa fartsretning akk
pel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
