Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— MØTES
man kunde lande med den minst mulige hastighet! Dette
krav har man virkelig forsøkt for en del å løse, og særlig
har den franske konstruktør Bille kommet frem til bruk-
bare variable vinger, selv om man selvsagt bare kan vente
sig beskjedne re-
7249] sultater ved løsnin-
AV gen av en så utpre-
mm» fljget vanskelig opga-
Wa pi ve. Flere konstruk-
tører, og blandt dem
den engelske Hand-
leg Page, har ar-
beidet med åpnin-
ger i vingeprofilet,
Fig 77. Konstruksjon av en bæreflate av metall. 2
A: Kraftige, gjennemgående bærere. Tverribben er som kan apnes og
forsynt med huller for å lette vekten. lukkes og derved
forandrer forholdet
mellem opdrift og
motstand efter be-
hovet. Den løsning
en konstruktør til-
slutt kommer til
ved utformningen
av en ving må, i
Fig. 78. Konstruksjon av meget tykke bæreflater følge sakens natur,
av metall. Her er de store, gjennemgående bærere e ,
erstattet av skrå stag. alltid bli et kom-
promiss, han kan
ikke opnå alle fordeler på en gang. Konstruerer han en
ving, som vil gjøre hans flyvemaskin til rekordtager i
hastighet, må han på den annen side slå av på kravet til
maskinens minste hastighet, som dog også har stor betyd-
ning for en god og sikker landing.
På baksiden av vingen, og i god strømlinjeflukt med
vingen selv, hengsles vingeklaffene eller «ailerongene» på.
På mange flyvemaskiner stikker de utenfor vingeprofilet
(se fig. 59). Ved snortrekk bringes disse klaffer til å senke
sig på én side, mens de hever sig på den andre, efter
samme prinsipp som den wrightske vingevridning (fig. 33).
Selve byggemåten av vingen har også undergått en
sterk utvikling. Man er mere og mere kommet bort fra
tre og lerret og er gått over til helt metalliske konstruk-
sjoner. Forøvrig viser fig. 74,77 og 78 bedre enn mange ord
hvordan vingene bygges op. På grunn av «cirkulasjonen»,
vil luften alltid ha stor hastighet på oversiden av vingen,
liten på undersiden. Konsekvensen av dette er da at over-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
