Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NT
siden må være fin og glattpolert, mens undersiden er det
ikke så nøie med. Vi ser da også det samme i fuglevin-
gen: På oversiden er de glatte, hårde dekkfjær, mens
på undersiden er vingen ofte klædd med ullaktige små-
Fig. 79. Den flyvemaskin som har verdensrekorden i hastighet, 448 km. i timen.
Type Bernard 12 C-1. Helt av metall. Luftkjølet «Jupiter» motor (faststående) på
490 hk. Legg merke til den sublime enkelhet i linjene. De rette, smale vinger
sitter langt nede på kroppen og er helt uten avstagning.
fjær, som likefrem tjener til å forøke luftfriksjonen. Over-
irykket på undersiden har meget mindre å si for op-
driftens størrelse enn undertrykket, «suget» på oversiden,
og det er derfor — i motsetning til hvad mange på for-
hånd vil tenke sig — oversiden av bæreflaten som fra
konstruktørens side må ofres den største omhu.
Ved styreberegningen av bæreflatene får ingeniørene
bruk for de mest raffinerte metoder, som naturligvis
støttes av praktiske materialprøvninger. Når en flyvema-
skin skal prøvelastes, skjer dette i almindelighet ved at
den legges på ryggen og fastspennes i midten, hvorefter
man legger sandsekker på bæreflaten på en slik måte at
man får den mest mulig tro efterligning av de krefter
vingen utsettes for ved virkelig flyvning. Når vingen ved
slike prøver f. eks. kan bære 5 ganger så meget som man
mener den vil måtte gjøre under flukt, sier man at den
er bygget med femdobbelt sikkerhet.
Ved passasjermaskiner velger man selvsagt å ha en
meget høi sikkerhet, selv om det skulde gå ut over farten,
mens man ved jagere til krigsbruk gjør den liten. «Sikker-
heten» er jo allikevel der så som så. Bæreflaten i krigs-
flyvemaskiner, og da særlig jagere, må allikevel bygges
særskilt sterke, for her kommer det til at disse maskiner
må foreta dristige manøvrer som utsetter vingene for
voldsomme påkjenninger. Ved akrobatflyvning, looping
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
