Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 100 —
og slikt, virker ofte kreftene i stikk motsatt retning av
hvad de gjør ved ordinær flyvning.
Skroget eller kroppen på flyvemaskinen tjener i våre
dager vidt forskjellige formål, og har derfor fått en vidt
Fig. 80. Junkermaskin, helt av metall. Legg merke til
vingenes stilling i forhold til kroppen.
forskjellig utforming. Man er mere og mere gått ivei til
å bygge det med ovalt tverrsnitt, av treribber overtrukket
med stoff, kryssfiner eller bygget helt av metall. Under-
tiden har man dobbelte skrog, to ved siden av hverandre.
Vingenes stilling til kroppen er også høist forskjellig.
Ved de tyske Junker-maskiner sitter de lavt, ved Fokker-
maskinene helt oppå, slik at vingen får et rettlinjet, ubrutt
forløp (se fig. 80 og
fig. 65). Ved biplan
går i regelen det
øverste planet helt
fritt over kroppen,
mens det nedre går
ut fra kroppens ne-
derside. Det neder-
ste plan er i regelen
trukket mere eller
mindre tilbake i
forhold til det over-
liggende.
I maskiner, hvor
der bareeren motor,
Fig. 81. Hvordan kroppen er bygget og vingene
festet på verdens hurtigste flyvemaskin, Bernhard, hardenne som oftest
12—C—1. Alt er av metall, spesialstål og E
duraluminium. sin plass forrest i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
