Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 110 —
legget ombord på en passasjermaskin. Der er forsøkt
andre konstruksjoner også, således komprimert gass på
beholdere o.a.
På steder hvor der er meget flyvning, som omkring
Fig. 92. Den franske kjempeflyver «Super-Goliath». Hver av de 4 motorer utvikler
500 hestekrefter, idet 2 skyver og 2 trekker. Hver propell har 4 vinger. Legg
merke til bæreflatenes profil og vingeklaffene «ailerongene», og de kraftige vektar-
mer som styrelinene er festet i (A). Sideroret har balanseklaff foran omdreinings-
aksen (B). Høideroret består dels av et fast plan (C), og dels av en -
svingbar del (D).
Paris, kan larmen fra flyvemaskinene nesten betegnes
som en plage, og den er alltid ubehagelig for dem som
er ombord, likesom den nedsetter maskinens militære
verdi ved å røbe dens komme, selv i temmelig stor høide.
Der har naturligvis vært forsøkt med lyddempere, og
med godt resultat, men når de allikevel brukes sjelden,
kommer dette av at bruken av lyddempere alltid ned-
setter motorens ydelse.
De mest berømte motormerker i våre dager torde være
Hispano-Suiza (innehaveren av de fleste rekorder for øie-
blikket) i Frankrike, Rolls-Royce i England, Junker i
Tyskland og Liberty i Amerika. Utviklingen har stort
sett gått i retning av større og større ydelse, men for-
delt på flere motorer. Hver enkelt motor kan bygges for
ydelser av optil 1000 hk. og med omdreiningstall fra 1200
—1650 pr. minutt. I de allerfleste tilfeller brukes direkte
overføring med aksel fra motor til propell, men utveks-
pit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
