Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 109 —
regelen har propellen to vinger, men undertiden anvendes
også fire, idet to propeller skrues fast utenpå hverandre
(se fig. 92). I det allersiste har der forresten atter vært for-
søkt å lage propeller av lette metall-legeringer, som skal
kunne tåle å rettes
ut uten å briste, hvis
propellen skulde få
en bøi. Ellers forsy-
ner man gjerne pro-
pellen med et metall-
beslag langs den fø-
rende kant forat den
ikke skal bli øde-
Fig. 91. Skjematisk fremstilling av høiderorets
lagt av he eller virkning. Øverst: Flyveren fører styrestikken
småsten. Det å kon- mener, ov 2 råe bringer re er til
styre nedover. ederst: Flyveren fører styre-
struere en luftpro- stikken bakover, hvorved han retter maskinen op.
pell er et vanskelig
arbeide, men det er her som ved skibspropellen, viden-
skapelige forsøk danner grunnlaget for beregningene, som
da efterhvert blir sikrere og sikrere. For en hvilkensom-
helst flyvemaskin med motor vil der være bestemte, sam-
menhørende verdier av propelldiameter, areal og stigning
som tilsammen gir det beste resultat. For luftskruer har
der også vært konstruert kontrapropeller efter det av Ru-
dolf Wagner opfundne prinsipp, men skjønt man ved for-
søk har godtgjort at man på denne måten kan forhøie
propellens virkningsgrad, har kontrapropellen ikke fått
noen anvendelse i flyvning og luftfart. Ved å sette to
motsatt roterende propeller efter hverandre, som på N. 24
og 25, får man frem en slags kontrapropellvirkning, idet
hvirvlene fra den første propell motarbeides av den
følgende.
Motorens startning foregår nu mest på den måten at
en mekaniker tar i bladet og gir propellen en kvart om-
dreining, hvorefter den begynner å suse rundt. Dette kan
være farlig for mekanikeren, og er naturligvis lite tilfreds-
stillende i det hele tatt. Man har da konstruert forskjel-
lige startanordninger. De som brukes ved de mindre
maskiner på Le Bourget, flyveplassen ved Paris, består
av en slags fjærbue, som trekkes op i forveien, settes på
propellnavet og utløses, hvorved den gir propellen det
tilstrekkelige skubb. Man har også bygget inn startmotor
(selvstarter) i flyvemaskiner, men skal det lønne sig må
man også ha annet bruk for denne temmelig tunge elek-
romotor, f. eks. ved å la den gå som dynamo til lysan-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
