Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Flyvemaskinenes utvikling til våre dager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
, sr ED =—-
Ved nutidens meget store flyvemaskiner skal der slett
ikke lite fysisk kraft til å betjene vingeklaffer, høide- og
sideror, og man har derfor også tenkt sig muligheten av
også i flyvemaskiner, som man forlengst har vært nødt
Fig. 95. En fransk vannflyvemaskin. Til venstre ser man den demontert og pak-
ket sammen for å opta meget liten plass.
til ved skib, å innføre egne motorer til hjelp for styringen.
Det kommer dog neppe til å gå slik, idet man nu har
Flettnerroret, som også sikkert vil kunne tillempes til
bruk for flyvemaskiner. Flettner (den såmme som senere
opfant «rotorskibet») har konstruert ror som styres ved
små svingbare klaffer ytterst på baksiden, omtrent på
samme måte som bæreflatenes virkning endres ved å
svinge vingeklaffene. Dette ror har vist sig helt brukbart
tilsjøs, og kan i mange tilfeller erstatte styremaskiner, og
vil sikkert kunne gjøre det ved fremtidens kjempeflyve-
maskiner.
Understellet ved flyvemaskinene er en meget viktig del,
som har fått en rekke forskjellige utforminger. Ved
landmaskiner har man to eller fire hjul under forparten,
og disse hjulene kan ved store maskiner bli av kjempe-
messige dimensjoner. I førstningen hadde man hjul også
under halen (se fig. 38), men dette er nu i de fleste til-
feller erstattet simpelthen av en stang eller pigg, som
bremser når maskinen tar marken. Foran har man også
undertiden en støttemei, som skal ta imot i tilfelle av at
maskinen vil gå på nesen.
De allerfleste ulykker som hender er nettop ved lan-
dingen, og det må i det hele tatt sies å være flyvemaski-
nens svakeste side. Derfor har man arbeidet meget ener-
gisk på å skaffe innretninger som kan sikre en god lan-
ding, uten at dette egentlig kan sies å ha ført til noe
endelig og helt tilfredsstillende resultat. Foruten ved å
gjøre understellet så velkonstruert som mulig, går bestre-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
