Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Luftskibene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 120 —
kan få ett luftskib ut i en hvilkensomhelst vindretning,
men at denne løsning bare er et kompromiss er alle klar
over. Likeledes når man bygger meget brede dobbelt-
haller, hvor luftskibet kan trekkes ut mere eller mindre
på skjeve i forhold til hallens retning.
Vi skal i kapitlet om fremtiden komme inn på en.
løsning som er foreslått, men som enda ikke er utført,
såvidt bekjent. Den vil muligens løse disse problemer,
som nu unektelig stiller sig hindrende iveien for en regel-
messig luftfart med kjempeluftskib.
Både ved stive og halvstive luftskiber kan man som
midlertidig fortøining av luftskibet bruke moremastene,
som det skjedde ved Norges ferd i Pulham, Oslo og
Vadsø, men det er jo klart at en slik moremast ikke er
tilfredsstillende når det dreier sig om større reparasjoner
av luftskibet, tømming etc. Det er alltid uomgjengelig
nødvendig å bringe luftskibet inn i en hall når det skal
beskyttes effektivt og undergå reparasjoner.
De halvstive luftskiber har utvilsomt en fordel likeover-
for de stive deri, at de er meget mindre ømfintlige og
på grunn av sin mindre størrelse lettere lar sig bringe
ut av og inn i hallen. Men kan man komme til en til-
fredsstillende løsning av problemet for det stive luftskibs
vedkommende, bortfaller jo denne fordel.
På grunn av de her nevnte vanskeligheter er det, at
luftskibsfarten ikke har nådd noen utvikling som kan
tåle sammenligning med den luftfart som finner sted ved
hjelp av flyvemaskiner. På grunn av sin størrelse og kost-
barhet vil dessuten også luftskibet alltid være henvist til
de lange reiser med de mange passasjerer, og har vist at
der kan det optre med hell i konkurransen.
I 1914 var allerede luftskibet efter det stive system
nådd til en så høi teknisk utvikling at man kunde vente
sig at det med hell vilde bli brukt som virkelig kommu-
nikasjonsmiddel. Det kom dog ikke til faste ruter med
regelmessige avgangs- og ankomsttider, men i Tyskland
blev der arrangert en hel rekke med luftfarter hvortil
man kunde tegne sig på forhånd. Dette gjaldt forøvrig
ikke bare de stive luftskiber. Med Parseval-luftskib blev
der fra Berlin, Miinchen og Kiel utført flere hundre
- rundturer med mange passasjerer. Det tyske luftskibs-
rederi «Delag» befordret før krigens utbrudd alt ialt
34228 personer i 1588 turer med sine zeppelinere
Deutschland, Schwaben, Viktoria-Louise, Hansa og Sachsen,
og den tilbakelagte distanse var så lang som fire ganger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>