Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Luftskibene og luftfarten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 126 —
la luftskib gå i rutefart med post og passasjerer. Det er
nu i første rekke økonomiske faktorer som kommer til å
avgjøre luftskibets fremtid som kommunikasjonsmiddel.
Luftskibets felt, det ligger klart i dagen, må være trafik-
ken på de meget lange avstander, og her kan det komme
til å bli en verdifull utfylling av den luftfart som alle-
rede nu drives av flyvemaskiner.
For tiden drives ikke regelmessig luftfart med luftskib
noe sted i verden, skjønt man med regelmessige mellem-
rum ser planer om det. Noe av det som har hindret
mest har naturligvis vært at Tyskland, dette førende land
på luftskibsteknikkens område, ikke har fått anledning til
å gjøre sin innsats på grunn av fredstraktatens bestem-
melser. Men våren 1926 blev der i Paris undertegnet en
overenskomst, som befrir den samlede tyske luftfartøibyg-
ging for alle innskrenkninger, og gjennem en stort anlagt
innsamling har det tyske folk atter vist sin tro på at
landets fremtid ligger i luften.
Dr. Eckener, Z R 3’s geniale konstruktør, er nu i fullt
arbeide med å bygge Z 127, som skal bli det største luft-
skib hittil bygget i verden, og utelukkende tjene fredelige
formål. Det skal være på 105000 kbkm. og være 232 meter
langt. Det skal føre tredve passasjerer, og begynne med
å gjøre propagandatokter på lange avstander, før det for-
håpentlig tar op en fast ruteforbindelse.
Efter det som hittil er kommet frem om dette luftskib,
ser det ut til at det også i teknisk henseende kommer til
å bli epokegjørende. Det vil nemlig forlate bensinen som
brensel, og gå over til å anvende kullvannstoffer i gassform,
av omtrent samme spesifikke vekt som luft. Luftskibet vil
altså ikke bli hverken tyngre eller lettere ved å ta inn bren-
sel, som skal medbringes i gassceller innen selve hylsteret.
Det skulde da være mulig å foreta lange reiser uten at
luftskibet blir for lett på grunn av bensinforbruket, der-
ved undgår man gasstap ved fremkomsten og den uøkono-
miske dynamiske nedpressing med høideroret (se side 116).
Motorene skal utvikle 2000 hk., og luftskibet vil kunne
medføre ca. 15 tonn last.
Går de forhåpninger man har grunn til å nære til dette
luftskib i opfyllelse, er det ikke usannsynlig at luftfarten
vil gå en helt ny æra imøte, en tidsalder hvor all luft-
transport på avstander over 2000 km. overtas av rute-
gående luftskiber. Riktignok har man mange tekniske
vanskeligheter å løse enda ved luftskibshallene, men heller
ikke de skulde man tro var uoverkommelige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
