Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Fremtiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 160 —
akse, vil hver enkelt del av vingene møte luften under
en vinkel som skaper positiv opdrift, og vindmøllen vil
derfor som en helhet virke som en bæreflate. Når høi-
deroret svinges op, halen altså trykkes ned, hvorved møl-
lens plan danner en større vinkel med horisontalen, økes
opdriften, akkurat som ved et bæreplan av sedvanlig
konstruksjon. Der er ikke noe hekseri ved det. Møllen
roterer fordi propellen drar den avsted gjennem luften,
får altså sin rotasjonsenergi fra motoren, opdriften likeså.
Når møllen nu roterer, vil en iakttager under auto-
girens flukt legge merke til at bladene svinger et stykke
op og ned under rundfarten. Dette har sin grunn. Hvis
bladene var faste, vilde de, som hadde egenhastighet mot
luftstrømmen, f. eks. de på venstre siden av autogiren,
få en langt større relativ hastighet i forhold til luften
enn dem på høire side, og følgelig gi større opdrift. Dette
vilde atter føre til at autogiren stadig vilde ha en tendens
til å velte over, løftes op på den ene siden.
La Cierva brukte månge år på å komme over denne
vanskelighet, og fig. 132 vil vise hvordan han klarte det,
ved en likefrem genial konstruksjon. Bladene av vind-
møllen (a) er festet til ringen (b) som fritt kan rotere
om akselen (f. Men de er hengslet ved punktet (e), så
det står dem fritt for å innta forskjellige stillinger, som
det er vist prikket. Nu er der bånd av gummi (s), som
forhindrer bladene i å komme for langt ned, når de er
i hvile. Da bladene, som i hvert øieblikk beveger sig
forover på venstre side, utøver en større opdriftskraft enn
dem på høire, som seiler unda for luftstrømmen, vil bla-
dene på venstre side løfte sig, men møter da en luftstrøm
som trykker dem ned, og ophever opdriften. Der vil derfor
være en automatisk og fullkommen utbalansering side-
veis, men bladene vil flakse op og ned en smule mens
de roterer.
Hvori ligger nu de store fordeler ved autogiren? De
ligger i det faktum, at ved en almindelig flyvemaskin er
opdriften ved bæreflatene kun avhengig av hastigheten i
foroverretningen. Hvis denne hastighet blir for liten, kan
ikke bæreflaten bære flyvemaskinen, den mister balansen
og styrter ned. Ved autogiren er hastigheten av luften
mot vingene en resultanthastighet av autogirens hastighet
fremover gjennem luften og av vingenes egenhastighet
ved rotasjonen. Man kan derfor opnå at autogiren kan
bevege sig meget langsomt, men da vindmøllen roterer
hurtig, vil hastigheten allikevel være stor nok til å op-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
