Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Fremtiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
– JØL-
rettholde den nødvendige opdrift. Autogiren kan derfor
flyve med en ganske anderledes liten hastighet, og hvad
det har å si for landing og start, har vi.allerede berørt.
Før autogiren starter må vingene settes i bevegelse. Ved
de forsøksmaskiner, som finnes
1 idag, skjer dette ved å trekke
et tau som er lagt omkring fire
Cid nudder på møllens aksel, men
vil i fremtiden sikkert foregå på
en mere teknisk måte. Når vin-
Fig. 134. Drevet rundt av reak- gené €ér kommet i gang, settes
sjonstryiket fra to rakettpatroner gass på motoren, og maskinen
stangen. begynner å rulle bortover mar-
ken, akkurat som enhver annen
flyvemaskin. Men plutselig er det som autogiren hopper
i været, halvannen til to meter, hvorefter den igjen op-
fører sig meget i likhet med hvilkensomhelst annen fly-
vemaskin. Den kan stige og dale og flyve horisontalt, som
man er vant til.
Men, hvis halen ved høiderorets hjelp presses ned,
inntil vinkelen er som ved almindelige flyvemaskiner,
når de letter fra bakken, ser man ved autogiren noe meget
merkelig: Den fortsetter i horisontal flukt, men nu med
en hastighet som ikke er større enn ca. 10 m. pr. se-
kund! Hvis nu flyveren slår av motoren og presser halen
enda mere ned (snuten op), kommer det fenomen, som
kanskje vil få autogirens fremkomst til å danne epoke i
flyvemaskinens historie: Autogiren går da ned under
seksti graders vinkel med horisontalen, men med meget
liten fallhastighet, bare noe over en halv meter i sekundet, .
og når den så tar bakken, ruller den bare ca. 10 meter
bortover.
Det er klart at her åpner der sig store fremtidsper-
spektiver for flyvningen. Landingen, som alltid har vært
flyvemaskinens svake punkt, er gjort lett, og efter det å
dømme som foreligger om autogiren, skal den være langt
lettere å styre og manøvrere enn en almindelig flyvema-
skin, ja den skal være like lett å kjøre som en bil.
Der er nu dannet et engelsk selskap til utnyttelsen av
La Ciervas geniale opfinnelse, og mange venter sig en stor
fremtid for den. Men om det vil føre til at drosjene går
over til autogire-systemet, som humoristisk antydet på
fig. 128, er vel litt tvilsomt!
Det er nu adskillige år siden autogiren fremkom, idet
Cierva har arbeidet på opfinnelsen i mange år, og mange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
