Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Fremtiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 163 —
har allerede arbeidet på en videreutvikling av idéen.
Særlig ligger det nær å kombinere La Ciervas autogire
med et helikopter, og derved skape en flyvemaskin som
kunde opfylle alle mulige fordringer. Blandt dem som
har arbeidet med
dette problem — det
mest aktuelle i nu-
tidens flyvemaskin-
bygging — er nord-
mannen Chr. Helle-
sen. Sammen med
en fransk ingeniør,
Maurice H. Kahn, har
han bygget en for-
søksanordning som
er vist på fig. 133.
Prinsippet vil tydelig
fremgå av figuren.
De to vinger repre-
senterer på en måte
hvert sitt aeroplan,
som, når motorene
Fig. 135. Skal dette bli fremtidens flyvemaskin-
motor? Figuren gir en skjematisk fremstilling
av franskmannen H. F. Melots reaksjonsmotor. For-
brenningsgassene kommer strømmende med uhyre
hastighet fra kammeret til venstre og passerer en
rekke tuter, slik formet at de river luft med sig.
Når gassen strømmer ut gjennem den siste tuten,
har dens hastighet nådd ned til en for praktisk
flyvning brukbar størrelse, samtidig som gassens
masse har øket til det mange-dobbelte. Herved
har den utstrømmende gass" energiinnhold, le-
vende kraft, holdt sig omtrent uforandret. Den
er til enhver tid lik halve massen miltiplisert
med hastighetens kvadrat. Hele motoren kommer
altså til å virke som en rakett. Den vil dog være
avhengig av luften, og vil ikke kunne brukes til
flyvning utenfor atmosfærens grenser.
settes i gang, i skrue-
flukt skulde heve sig, og hele apparatet, tilværs. Der
overføres bare minimale krefter på selve fører-gondolen,
da vingene er festet i kulelagre.
I sin fullstendige utformning har Hellesen-Kahns ap-
parat 4 vinger med hver sin motor, og attpå en frem-
driftsmotor, som kan drive maskinen frem i horisontal
flukt. Hellesens arbeider er blitt fulgt med den største
interesse av franske flyveautoriteter, og hans forsøk er
blitt støttet av den franske stat. Det har dog ikke lykkes
å få apparatet til å lette sig noe nevneverdig, kun noen
centimeter. Og for å komme så langt har konstruktøren
måttet løse en hel rekke problemer som opstår ved en
anordning som denne, hvor centrifugalkrefter og gyro-
skopiske krefter optrer meget kraftig og innvirker for-
styrrende på motorenes brennstofftilførsel o.s.v.
Det uhyre intense arbeide som i de ledende kultur-
stater nu rettes mot det mål å komme frem til «autogire-
helikopteret» vil sikkert føre frem til et mål, selv om
veien ennu ikke er funnet. Man kan jo tenke sig at der
her åpnes muligheter for helt nye fremdrivningskrefter
enn den motordrevne skruepropell. Den bekjente, nu
avdøde norske opfinner, N. W. Aasen, eksperimenterte i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
