Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Atlanterhavs- og Sydpolsflyveren Bernt Balchen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gode New Yorkere og sig selv med en opvisning under broene
over East River. Han loopet under Brooklynbroen, seilte
over Manhattanbroen og sluttet med en ny looping under
Williamsbroen.
Vinteren og våren 1927 hadde Bernt Balchen hendene
mer enn fulle av arbeide. Under en prøveflyvning av Byrds
Atlanterhavsfly tok det fyr i maskinen under en forsert
landing og Byrds venn — Floyd Bennett — blev så for-
brent og skadet at han var invalid i lengre tid. Balchen
rykket op på Bennetts plass. Lykkelig over den langferd som
forestod gikk Balchen op i sin opgave med liv og lyst —
arbeidet dag og natt, prøvefløi, stelte motorene, var i det
hele i den syvende himmel.
Endelig skulde den store dag komme — den 29. juni,
samme dag vi hadde solformørkelse her hjemme. Med den
flere tonn tunge maskin var starten ikke så lite vågelig.
Den veldige tremotors Fokker «America» hevet sig. Løit-
nant Noville — som også hadde vært med Byrd til Svalbard
sommeren før — satt med hånden på ventilen for å slippe ut
bensinen hvis man ikke skulde komme op før startbanen
tok slutt. Bernt Balchen befant sig akter ved reservetan-
kene. De nervepirrende sekunder var over — flyverne var
oppe, Bernt Balchen skrek av glede, forteller Byrd i sin
bok «Skywards». Over Newfoundland var tåken så tett, at
man ingenting kunde se, bensin hadde det gått med mer
av enn beregnet, isdannelse kunde på et kvarter tvinge flyet
ned på steder hvor man ikke kunde beregne nogen lan-
ding. Byrd og Noville skrev lapper til hverandre. Skulde
man vende? Skulde man fortsette? Det blev å fortsette i
tett nattmørke. Bitende kaldt var det. Omkring 500 kilo-
meter fløi de fire uten å se land eller hav — de fløi i blinde.
I 3200 meters høide «pratet» flyverne med damperne under
tåken, tvers gjennem det ugjennemtrengelige nattmørket.
Den annen dags eftermiddag slapp de ut av tåken og så
av og til sjøen, så de kunde orientere sig litt. Det strøm-
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
