Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storflyveren C. E. Kingsford-Smith
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
riktig, for det kan da ikke være så varmt oppe i luften at
en trenger slikt?
Da Kingsford-Smith hadde drevet med flyvninger i Ame-
rika i to år, tok hjemlengslen ham så sterkt at han måtte
styre kursen til Australia. Tenk om han bare kunde fly
over — — — Nei, den tanken var håpløs, til den slags
trenges det penger, mange penger og Kingsford-Smith hadde
ingen. Han fikk ta sjøveien hjem og det gjorde han da også.
Vel hjemme fortsatte han sin karriere og drømmen om å fly
over Stillehavet fra Amerika til hjemlandet vokste i ham.
I en kaåppflyvning Australia rundt tok Kingsford-Smith
førstepremien. Hans navn begynte å bli kjent og hvad som
bedre var: han kunde begynne å legge litt mynt til side.
Kanskje han med tiden kunde gjøre sig håp om å greie hop-
pet fra Amerika til Australia? Han virket hvor han kom
for å skaffe penger. Samtidig arbeidet en annen flyver på
virkeliggjørelsen av den samme idé. Det var den australske
flyver C. T. P. Ulm som helt uavhengig av Kingsford-Smith
vilde forta den samme flukt. Disse to møttes tilfeldigvis og
det blev et vennskap som skulde vare langt fremover.
Efter flukten Australia rundt lovet landets premiermi-
nister Kingsford-Smith 3500 pund til den store ferd Ame-
rika-Australia. Nu fikk Kingsford-Smith blod på tann,
reiste til Amerika for å forberede det hele, finne et passende
fly. Men politikkens veier er uransakelige. Plutselig blev det
en annen minister som overtok statsroret og denne mannen
mente han ikke hadde overtatt annet enn embedet. Dette var
sommeren 1927 — flyveren var like langt som før. Ulm var
også med på denne Amerika-tur. På båtreisen hadde fly-
verne lært en del navigering av skibets officerer, men det
var jo ikke på langt nær nok til en så krevende tur som
den over Stillehavet. Flyverne kom til Amerika nettop i de
dager da det sørgelig bekjente Dole-race skulde starte og
de blev tilbudt et fly for å delta. Kappløpet gjaldt å fly til
Honolulu — en distanse på godt og vel 3 800 kilometer. Det
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
