- Project Runeberg -  Lys og lysstel i norske kirker og hjem /
67

(1907) [MARC] Author: Fredrik B. Wallem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Lysestøbning. Fyrtøi. Lysesaks og lyseslukker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lysesaks og lyseslukker. 67

Spidsen, som kunde løbe ganske langt frem, tjente til at
purre op i lyset med og at rette tannen, naar den skulde
klippes; det var et lidet fremskridt, som engang opfundet
viste sig saa praktisk, at det blev bevaret, og spids har
derfor saagodtsom alle gode lysesakse senere havt. For
at purre i vegen paa lyset eller i en lampe benyttedes
tidligere en pinde eller liden ten. Eksempler paa denne
tids sakse er fig. 239, hvorpaa aarstallet 1663, og den
yngre fig. 243 med aarstallet 1694.

Rokoko-sakse er forholdsvis sjeldne. De er oftest forsy-
net med tre smaa fødder, hvorpaa saksen hviler, naar den
lægges ned; dette var ogsaa et fremskridt, som senere
tider har holdt fast ved; thi det hindret saksen fra at sætte
talgflekker paa bord og bordteppe, naar man lagde den
fra sig efter benyttelsen. Baade fig. 245 af rokoko-type og
de yngre former fig. 246 og 247 er forsynet med fødder, alle
de ældre derimod er uden. En anden maade at undgaa
talgflekker paa bordet var at sætte saksen op i et stativ;
en gammel form viser fig. 244, medens den smale bakke
af jern eller kobber er en yngre mode, som holdt sig ned

til den tid, lysesaksen gik af brug. Og det skede, da
stearinlyset fortrængte talglyset, vegen blev selvbrændende
og ingen længer frygtet nogen ,tyv i lyset*.

% *

*



En funktion, lysesaksen ofte maatte overtage, var den
at slukke lyset. Man blæste ikke talglyset ud, naar man
kunde undgaa det, for osen af den rygende tanne lugtet
ikke bra. Langt bedre var det at kvæle flammen og osen
inde i lysesaksens beholder. Men endnu bedre var det
at have en egen beholder bare til det brug, en virkelig
lyseslukker. Den gamle danske benævnelse fra det 16de
aarhundrede paa lyseslukkeren var , liusehorn*, hvad der tyder
paa, at den formodentlig var gjort af spidsen paa et horn;
i saa fald var dens form dengang omtrent den samme som
lyseslukkeren fra paryk-tiden, da den vandt sin store ud-
bredelse. Til lyseblakkerterne fra vore oldefædres tid hørte
lyseslukkeren med, og ved blakkertens haandtag eller paa
den modsatte side af pladen var dens reglementerte plads.
Fig. 248.

Fig. 248.

Lyseblakkert med lyseslukker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 30 19:25:14 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lysstel/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free