- Project Runeberg -  Magazin for Naturvidenskaberne / 1823 /
255

(1823) [MARC] [MARC] With: Gregers Fougner Lundh, Christopher Hansteen, Hans Heinrich Maschmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2 Hefte - V. Bidrag til at kjende de nordiske Fjeldmassers tredie Svite, af M. Keilhau. 1. Exkursioner om Christiania - Egeberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



Fjeldmassers tredie Svite. 255

lede i Porphyren, hvilke, tæt sammenhobede og me-
get skarpkantede, bleve trufne af Porphyr - Sedatet.
Hiin Forskjellighed i Porphyrmassen, at den i Mid-
ten er saa langt mere krystallinsk, end ved sine Grænd-
ser, synes mig at bevise, at just disse Grændser ere
de oprindelige, og at Porphyren ikke har lidt bety-
deligt af destruerende Reyolutioner, men at den net-
op er en saadan isoleret Bildning, som den nu viser
sig, uden mindste Sammenhæng med de i Vest saa
mægtige Åhombeporphyrberge.

Man kan gjöre Retouren fra Egeberg over Gal-
geberget og Enerhougen, for paa det sidste Sted igjen
at sce ældste Porphyr og dens Leinings- Forhold.
Foden af Egebefgs Leerskifer er tildeels bedækket
med det opsvöimmede Land af Sand og Leer, hvoraf
den dyrkede Dalstrækning er opfyldt, der gjennem-
skjæres af Loen-Elv, — Denne, som man kan passere
ved Qværner, blotter atter Leerskifer-Skikterne. De
ere her næsten horizontale, men forandre paa Veien
til Enerhougen tildeels deres Strög, oftere deres Fald,
hvilket sidste snart er nordvestligt, snart sydostligt vg å

Enerhougen dannes af vor ældste Porphyr, som
her naaer en langt större Mægtighed , end paa Ege-
berg. Dens Hovedmasse er ogsaa mere reen og horn»

*) I denne Egn er der i Aarene 1794 og 095 bleven bo»
ret efter Steenkul, hvorom Beretni.zen er indfört å
Topogr. Journ. for Norge, 15de Hefte. Fra de 20 Fav-
nes Dyb bragtes ogsaa virkeligen et Kul op, som det
er at læse i Beretningen. Men desværre! det var in-
tet Norsk Steenkul, men en god Britte; som man i
Borernes Fraværeise havde praktiseret ned i Borhullet.

å 17

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:33:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/magnatur/1823/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free