- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / 1ste - 7de Hefte 1891, 1893 /
68

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

·68

fnurrede rundt med hende paa Sakristigulvet, og saa
blev Fruen glad igjen. Han klarte sig nok for dem
allesammen derinde, tænkte hun, og kastede paa Nakken
ad Kirken til, hvor Kongen og Almuen ventede. For
der var ingen Udvei med Præsten, — han snurrede
hele Verden rundt, naar han bare slog sig los. Men
saa fuld var vel Præsten den Søndag, at han næsten
ikke vidste, han havde faaet Præstekjolen paa sig. At
Kongen var i Kirken, det vidste han ligevel.

»Aa, jeg klarer mig nok,« tænkte han. Men det
var ogsaa alt, hvad han kunde tænke. For der var
et sælt Rore opi Hue (Hovedet) paa ham.

Der bar til. .

For Alteret messede han, saa Folk troede, Kirke-
murene skulde revne, og det var baade ret og rigtigt
altsammen, sor Klokkeren pegte paa for ham. hvad han
skulde messe ——— ellers havde nok Præsten sjunget Alter-
bogen ud fra Perm til Perm. Men naar Bønnen var
tilende, sang Klokkeren Amen, saa det drønede, og da
skjønte Præsten, at der ikke var Udvej til at komme
længere paa den Kant. Det stod i Berg·

Nu blev Hojmessesalmen sjunget. Præsten sad i
sin Stol, mens hele Kirken syntes at ringse rundt for
ham, og han vilde baade le og græde.

Saa skulde det bære paa Stolen. Han ravede
over Kirkegulvet og traf med Nød og neppe Trappen-
men han kunde ikke komme opover den; saa maatte
Klokkeren hen at hjælpe ham. Han var Præsteson,
havde taget baade Attestas og altsammen, men havde
drukket i sin Ungdom, saa han aldrig havde faaet Kappe
og Krave paa, og han vidste derfor, hvad det havde
paa sig. Han var Nordmand som Præsten, og derfor
hang de altid ihop baade i onde og gode Dage, for
Blodet er tykkere end Vandet, niaatru·

Præsten stod nu paa Stolen.

Kongen havde givet ham Text at præke over, og
den skulde ikke Præsten vide noget om, for han- kom
paa Prædikestolen. Papiret med Texten paa laa paa
Prædikestolen, men Præsten han hverken sandsede eller
saa, og uden at se det rev han det derfor ned afStolen,
saa det fløi ned i Kirken. Hverken Klokkeren eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1891-93/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free