- Project Runeberg -  Hallingdal og Hallingen / Utgjeve av Mehlums vener 1943 /
199

[MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

199

den eller bleia, legge stål i vogga eller sengi, segja
«I Jesu namn» når barnet nys, når ein tek til å
vaske det og når ein skifter skjurte, kaste glødande
kol i vaskevatnet og gjera krossteikn over det. Ein
må passe på at ein dreg på høgre sokken fyrst. Er
barnet ampert og skrik det um natti, skal ein
brenne tysbast og viervang over det. — Ei huldre-
kjæring skal ha fortalt, ein gong i forntidi, at
brennande tysbast vernar mot trolldom og huldre-
makt.

Dei som går i giftartankar søkjer jamt å få
hjelp hjå dei usynlege makter til å få ynskjet sitt
uppfyllt og til å få kike inn i framtii. Er den guten
eller gjenta ein har huglagt kjøleg over for ein, kan
ein få han eller henne «galen ette se» dersom ein
skjer seg i høgre veslefingen og let det drype nokon
dropar blod ned i noko brennevin og so gjev kjæ-
rasten sin ein drykk av dette.

Det er tri vis å faste på for å få vismun um kven
ein skal ha. — Å sitja jolestugu, stå i ein krossveg,
og sova på stein.

Ein fasta joleftan når ein vilde stå i eit kross-
vegnaskil. Ved det leite folk gjekk til bords jole-
kvelden tok ein ein lefsekling og gjekk til eit kross-
vegnaskil, beit eit hol midt på lefsa og såg gjenom
dette, då fekk ein sjå kven ein skulde ha.

Helgemesseftan fasta ein ogso, og um kvelden
skulde ein legge seg i eit hus ein ikkje hadde sove
før, no skulde ein drøyme sant, men ein måtte våra
seg at ein ikkje svalla etter ein hadde lagt seg —
ikkje eit ord. Ein kunde ogso drøyme sant når det
so var, uten å faste fyreåt, dersom ein fann eit
«springgras» d. e. ein fireblad-kvitkløver, denne er
sjeldan å finne, men det hender då.

Set ein eit «springgras» inn i eit lås, spring
låset straks upp av seg sjølv. Jonsokeftan tek ein

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:22:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mahalling/1943/0203.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free