Note: This work was first published in 1998, less than 70 years ago. Jan Myrdal died in 2020, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
för mycket nu. Hon råkade in i alltför många gräl. Men hon
var ändå den människa som näst Maj betydde mest för mig i
världen. Jag sade ingenting om Maj till en början.
Nic hade velat dö när hon vaknade på sjukhuset.
- Jeg så pannelampa hans. Jeg lå på kjølen av den kantrede
båten og så hvordan pannelampa hans sänk og forsvant i det
svarte vannet.
- Disse forbannede karene som var så mannfolkaktige. Jeg
sa til dem at denne vindfulle natta kunne vi ikke gjøre annet
enn å holde oss på kjølen alle tre. På morgenkvisten ville vi
kunne se hvor vi var. Uansett ville vi drive mot land et sted.
- Men mannfolk var de. De skulle absolutt ned i det kalde
sjøvannet selv om jeg sa at det var meningsløst og ufornuftig.
Og vannet var så kaldt. De skulle vise sin mandighet. Tross
den sterke vinden skulle de svømme båten i land, selv om intet
land var å se i mørket. Og så så jeg Alex fingre miste grepet.
Jeg holdt hånda hans og hånda slapp grepet i kulda og jeg så
pannelampa forsvinne ned i det mørke vannet. Og begge døde
av rein og skjær ufornuft. De døde for å bevise sin mandighet.
- Jeg elsket Alex. Jeg hadde elsket ham helt siden krigen.
Da risikerte vi livet for noe stort, noe vi hadde felles. Men nå
døde han av dumskap og ufornuft og jeg kunne ikke gjøre annet
enn å ligge der ensom på båtkjølen i mørket og kulda.
Vi drack mera innan jag började tala om Maj. Vi hade druckit
mer än jag ville och Nic var redan berusad.
- Jaså, sa hun. Du var edel og fin og intellektuell og sa at også
du hadde ligget med andre. Du stod framfor denne jenta som
virkelig var ramma av en katastrofé, og som gråt
hjerteskjæ-rende over at hele livet var falt i grus, og så sa du som Jesus at
du tilga henne og at hun bare skulle la være å synde heretter.
Faen ta deg, Jan! ________ __________________
- Det er din plikt å hj elpe Maj. Det er ei varm og menneskelig
244
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
