- Project Runeberg -  Arvingen /
133

(1865) [MARC] [MARC] Author: Meïr Aron Goldschmidt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Arvingen. ^

godt, at jeg var ærgjerrig og vilde frem i Verden,
og det var jo ingen Skade, det var tvertimod
meget honnet. En eneste Gang rørte hun paany
— det var en Asten i Tnsmørke — ved den
gamle Gjenstand. Hnn sagde. „Husker Du endnu,
at der var Nogen, Du var sorelsket i, e^ler har Du
glemt det^" — Ieg svarede: „Tal ikke derom,
Sophie, det glemmer jeg aldrig." — ^Naa, sagde
hun, saa er der jo Ingenting i Veien; gaa da
til Høiskolen; bliv Ossicier; hun sinder sig
saa-mæn nok i at blive Lieutenantssrne, indtil Du
bliver Capitain."

Min Søster var nu en vo^en Pige og kom
i denne Periode, tilligemed vor Cousine Inlie,
et Par Gange til Byen i Besøg. Endskjøndt
jeg ikke længer boede hos Dr. Hilders, stod jeg
dog paa en saa venlig Fod med dem og kom
der saa oste, at jeg sørte min Søster til dem
næsten som til sjernt Beskægtede, hun skulde gjøre
Bekjendtskab med. Det gik ogsaa sortræfselig
med Doctoren; han sagde stra^, at hvis han
havde kjendt min Søster, havde han aldrig ladet
sig nøie med mig, jeg var ligesrem bleven
paali-stet ham som Original, endskjøndt jeg dog knn
var en daarlig Copi. Deri havde han mere Ret,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:48:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mgarvingen/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free