Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket, maskinen og angsten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
andre sentimentale personer at det var rett og riktig å slå
denslags pakk ned med hård hånd. Presten Robert Malthus var
jo også hjertens enig og så nøden som Guds straffedom.
Maskinen, den nye teknikk, var kommet like uforberedt på
den hvite mann i hans hjemlige verdensdel som den senere
kom til dem vi kalier naturfolkene, og følgen blev vill
rovdrift og rått misbruk. Og allikevel har det vel aldri rådet en
slik tro på fremskrittet og maskinens velsignelser som nettop
under de første generasjoner efter James Watt. Den rådende
lære var Adam Smiths økonomiske liberalisme; allting vilde
regulere sig selv til beste for alle parter, det gjaldt bare ikke
å gjøre noen «kunstige inngrep». At maskinen selv betydde et
«kunstig inngrep» som ubønnhørlig krevde forandring av den
sosiale lovgivning, var få klar over.
Var da menneskene gale dengangen? Hvordan kunde
skikkelige folk, som de engelske fabrikanter jo oftest var, finne på å
holde landsmenn i et slaveri verre enn de gamle romeres? Ja, vi
kan si at maskinen hadde gjort menneskene både gale og syke.
Som de alltid blir når det åpner sig en helt ny rikdomskilde.
Vi kjenner det igjen fra så mange mindre tilfelle.
Gullfeberen som herjet efter at de rike feltene var funnet i Klondyke,
hvalfangsten, krigsjobbingen o. s. v., frembyr nøiaktig samme
trekk. Det er en infeksjon av lignende art som når det ankrer
en skute full av glassperler, brennevin og billige, gloende
farvede bomullstøier utenfor en sydhavsøi, hvor befolkningen før
har levd i stille tilfredshet, men nå gripes av begjær og hengir
sig til vold og utskeielser. Slik forpestet, infiserte, maskinen
Europa under den første industrielle verdensrevolusjon.
Men det var jo — tiltross for all fremskrittsbegeistring —
mange som hadde øinene åpne for den elendighet maskinen
hadde bragt over menneskene. Hvordan tilstanden føltes for
hundre år siden i Manchester (som før hadde vært et lite
idyllisk grevskap, og nå var blitt til et industricentrum), har
vi et vidnesbyrd om i et citat av Barbara Hammond: «Slik
strevde da England efter profitt — og opnådde den. Alle jog
efter den. Byene hadde sitt utbyttebringende smuss, sin
lønnende røk og avkastningsrike fortvilelse. Midas’ forbannelse
lå over landet, over dets offentlige liv, over de avgjørende
skritt som var tatt for å omlegge samfundet fra bonde- til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
