Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket, maskinen og angsten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
industriland. Og den nye by var på ingen måte et hjem hvor
mennesket kunde finne skjønnhet, tilfredshet, hygge, oplysning,
religion eller annen gagnlig innflytelse på livsanskuelse og
vaner; nei, det var øde og trøstesløse byer, blottet for farver,
uten luft, uten latter, steder hvor menn, kvinner og barn bare
slavet, åt og sov. Dette var massens lodd, dette var den
bedrøvelige rytme i deres liv.»
Forfattere og diktere så tidlig nøden og elendigheten og
skrek ut om den. Charles Dickens’ arbeide for å vekke det
store publikums medlidenhet med det forkomne folk i
England fortsattes i Frankrike av Emile Zola. Den offentlige
mening begynte å vekkes. I 1844 kunde det stå i det ansette
tidsskrift «Potters Examiner» såpass krasse ting som dette:
«Maskinen har gjort sitt verk. Den har latt menneskene stå
der tilbake i filler og uten noen muligheter til å klare sig,
har stuet dem sammen i kjellere eller jaget dem ut i det
fremmede, så at de der må søke det brød som nektes dem her.»
Mennesket og maskinen var blitt et problem som i voksende
grad beskjeftiget forfattere og filosofer, det blev mer og mer
klart at det var en grunn feil i den måten mennesket hadde
tatt maskinens krefter i sin tjeneste. Hos noen førte det til
blank fordømmelse av alt som het maskiner, en redsel for denne
teknikken som hadde ødelagt menneskene. Samuel Butler den
yngre utgav i 1872 en satirisk utopi som han kalte «Erewhon»
(anagram for nowhere — intetstets), hvor han skildrer et
samfund som brøt de slavelenker maskinen hadde lagt samfundet
i, knuste alle maskiner og forbød enhver form for maskineri.
Da den besøkende kom til dette lykkelige og idylliske
idealsamfund, blev han plutselig arrestert. Han hadde uforvarende
trukket op klokken sin, og et ur var en maskin som ikke
måtte tåles! — Mere aktivt innstilte filosofer og politikere grep
saken anderledes an, de forstod at problemet mennesket og
maskinen ikke kunde løses ved å flykte fra maskinen eller å
knuse den, men ved virkelig å ta den i menneskenes tjeneste,
kultivere den...
Og nå, hundre år efter den første industrielle revolusjon,
er vi igjen fylt av denne følelsen av at verden står ved
inngangen til en ny tidsalder. James Watts dampmaskin er blitt
stamfaren til en veldig familie av maskineri og tekniske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
