Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kampen mellem natur og sivilisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKANERNE EUROPEISERES 27
naturen. Hvis vi innbiller oss det, hender det at vi blir
vekket op nokså hårdhendt.
I U. S. A., maskinkulturens land fremfor alle, herjer
naturkatastrofene verre enn i noe annet sivilisert område.
Amerikanerne er vant til det, og tar det med humør — uten å
reflektere synderlig over det. Alen det hender at naturkatastrofene
blir så alvorlige at selv amerikanerne blir opskremt. Som
ved «ørkendannelsen» vi har fortalt om i begynnelsen av dette
kapitlet, og da det i november 1935 løp en kraftig
jordskjelvbølge over hele landet. Den anrettet ikke store ulykker
utenfor AI on tana, og var for intet å regne mot den som 18. april
1906 la San Francisco i grus, men den rystet selve den
amerikanske folkesjel. Amerikanerne følte sig bokstavelig talt på
gyngende grunn. Det viser at de har passert det første, rå
stadium i maskinkulturen, med blind tillit til dens
uovervinne-lighet. De begynner å føle angst, de også. De europeiseres 1
Alange søker tilflukt og gjemsel i religionen, i erkjennelsen av
at maskinen ikke alltid kan hjelpe i første omgang.
Jordskjelvene og de vulkanske utbrudd, to former for
naturkatastrofer som oftest står i sammenheng med hverandre, kan
ikke menneskene utrette noe som helst med. Japanerne, som
er det mest hjemsøkte av alle folk når det gjelder jordskjelv,
har riktignok utviklet en egen byggeteknikk som skal beskytte
innvånerne, men ellers er de like hjelpeløst hjemfalne til disse
ulykkene som andre. Stormene, som særlig U. S. A. er
hjemsøkt av, er like uavvendelige. Det eneste som kan gjøres er
å drive forskning for å kunne utspeide fiendens styrke og
bevegelser og advare folk mot den kommende katastrofe. Hvad
varslingen av stormene angår, har man virkelig også nådd
meget langt. Flere dager før en tyfon kommer, sendes det nå
ut meldinger om den, så at folk kai være beredt.
Værvarslingen spiller i det hele tatt en veldig rolle i alle land
også på dette område. Vi behøver bare tenke på hvad
stormvarslene betyr for de norske fiskere.
Bortsett fra stormene, som årvisst krever sine ofre blandt
vår fiskerbefolkning, er vårt land lite utsatt for naturkatastrofer.
Skredene, sneras, lerfall og stenskred er dog en alvorlig trusel
på mange steder i landet. Loen i Nordfjord vil antagelig efter
den siste katastrofen sommeren 1936, da det omkom 74 men-
3 — Georg Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
